Leukopeni

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Leukopeni (fra grrsk λευκός "hvit" og πενία "mangel") er en forekomst av unormalt lavt antall hvite celler i blodet. En voksen mann kan ha 4500-11000 hvite blodlegemer per mikroliter blod. Barn har noe høyere konsentrasjon. Leukopeni oppstår når antallet er under 5000 leukocytter pr mikroliter blod.[1]

Kombinasjonen leddgikt, forstørret milt og leukopeni betegner Feltys syndrom. Leukopeni skyldes hyppigst behandling med cellegift, men er også en uønsket bivirkning ved en lang rekke legemidler.[hvilke?] Radioaktiv stråling og røntgen gir leukopeni hvis dosen er stor nok. Ved enkelte infeksjonssykdommer, spesielt ved virusinfeksjoner, men også ved tyfoidfeber, kan leukopeni forekomme. Leukopeni er dessuten et hyppig funn i tidlig stadium av leukemi.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]