Leny Caler
| Leny Caler | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1904 București | ||
| Død | 2. feb. 1992 Berlin | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller, musiker | ||
| Nasjonalitet | Romania | ||
Leny (eller Leni) Caler (født 1904, død 1992) var en rumensk-født skuespiller og sanger.
Oppmuntret av skuespillerinnen Maria Ventura til å satse på en karriere som skuespiller,[1] begynte Leny Caler å studere ved Alexandru Mihăilescus private teaterkunsthøyskole. Etter at Mihail Sebastian og Mircea Ștefănescu, som var to unge teateranmeldere på den tiden, oppdaget henne i Ion Luca Caragiales teaterstykke D'ale carnavalului og Robert de Flers' og de Caivalletas L'amour veille, ble hun ansatt omkring 1924 (?) av teaterdirektør Lucia Sturdza-Bulandra ved «Dronning Maria»-teatret. Da skuespilleren Ion Iancovescu ba henne følge ham til sitt nye teater «Fantasio», forlot hun Bulandra-troppen for en sesong, og samarbeidet deretter med Sică Alexandrescus «Teatrul Nostru» (Vårt teater). I 1934/1935-sesongen ved «Dronning Maria»-teatret, tok Bulandras teaterselskap henne opp som partner, og selskapet kalte seg «Bulandra-Maximilian-Storin-Leny Caler».[2]
Leny Caler spilte såvel kvinneroller som forkledde mannsroller.[3]
Dikteren Tudor Arghezi var så begeistret for henne at han dedikerte henne et prosadikt i sitt tidsskrift Bilete de papagal,[4] mens Elly Roman komponerte sanger for hennes stemme,[5] som hun tok opp på plate på plateselskapet His Master's Voice.
Ettersom hun var jøde, måtte Leny Caler lide på grunn av de antisemittiske lovene i Romania på den tiden, men Liviu Rebreanu, Nasjonalteatrets direktør og Teaterdirektoratets sjef, tillot at Caler spilte ved det jødiske teatret «Barașeum».[6]
I 1944 grunnla hun sammen med George Vraca «Victoria»-teatret, der mannen hennes, Scarlat Froda, ble kunstnerisk direktør. Hun samarbeidet med mange av tidens kjente regissører i Romania, så som Sică Alexandrescu (som beskyttet henne under krigen),[7] og Soare Z. Soare.
Rollen Corina i Mihail Sebastians Jocul de-a vacanța («Ferieleken») ble skrevet for henne,[8] mens Camil Petrescu brukte henne som modell i flere av sine verk.[9]
Hun bosatte seg i Berlin i 1957.[10]
En premie for skuespillkunst er oppkalt etter henne.[11]
Bøker
[rediger | rediger kilde]- Artistul și oglinda («Skuespilleren og speilet»), București, 2004
Bøker der Leny Caler er sentral
[rediger | rediger kilde]- Mihail Sebastian, Convorbiri cu: Istrate Micescu, Tudor Arghezi, Radu D. Rosetti, C-tin Argetoianu, C-tin Stere, Liviu Rebreanu, Leny Caler, (Samtaler med: Istrate Micescu, Tudor Arghezi, Radu D. Rosetti, C-tin Argetoianu, C-tin Stere, Liviu Rebreanu, Leny Caler), Universal Dalsi, București, 2002
- Marea iubire a lui Mihail Sebastian (Mihail Sebastians store kjærlighet), teaterstykket regissert av Diana Mihailopol[12]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Interbelici în alb-negru». Yorick.ro. Besøkt 20. mai 2016.
- ^ Iolanda Berzuc (2008). «LENY CALER, PORTRETUL UNEI ARTISTE» (PDF). STUDII ŞI CERCET. IST. ART., Teatru, Muzică, Cinematografie, serie nouă, T. 2 (46). Besøkt 20. mai 2016.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 8. januar 2011. Besøkt 20. mai 2016.
- ^ «Caietul cultural Nr. 9 - Observator Cultural». Observator Cultural (på rumensk). Besøkt 20. mai 2016.
- ^ «Leny Caler şi încurcatele poveşti interbelice - Fundatia Romania Literara». www.romlit.ro. Arkivert fra originalen 9. juni 2016. Besøkt 20. mai 2016.
- ^ «Liviu Rebreanu: o conştiinţă politică vulnerabilă - Fundatia Romania Literara». www.romlit.ro. Arkivert fra originalen 24. september 2015. Besøkt 20. mai 2016.
- ^ http://www.ushmm.org/research/center/presentations/.../chapter_13.pdf
- ^ «Jurnal intim - Fundatia Romania Literara». www.romlit.ro. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 20. mai 2016.
- ^ «Camil Petrescu, trofeu al frumoaselor vanitoase». jurnalul.ro. Besøkt 20. mai 2016.
- ^ București, Via (24. mars 2015). «O ipostază a feminității – Interbelicul lui Leni Caler». Via București (på engelsk). Besøkt 20. mai 2016.
- ^ «Reprezentanti ai teatrului mondial vin la Festivalul Babel». HotNewsRo. Besøkt 20. mai 2016.
- ^ http://life.hotnews.ro/stiri-prin_oras-3183519-reprezentanti-teatrului-mondial-vin-festivalul-babel.htm
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Artikkel i Jurnalul Național Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine. (på rumensk)
- Artikkel i Istoria artei.ro (på rumensk)
- Ioana Pârvulescu, Întoarcere în Bucureștiul interbelic, Humanitas, 2003
- Mihail Sebastian, Jurnal, Humanitas, 1996