Hopp til innhold

Leiv Aas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Leiv Aas
Født1. des. 1887Rediger på Wikidata
Ørland
Død13. juli 1958Rediger på Wikidata (70 år)
Ørland
NasjonalitetNorge
Ørlands ordfører
1935–1940
ForgjengerPer J. Gjelvold
EtterfølgerHarald A. Dahl
1945–1951
ForgjengerHarald A. Dahl
EtterfølgerAkim Murvold

Leiv Aas (født 1. desember 1887 i Ørland, død 13. juli 1958 i Ørland) var lærer og kirkesanger i Ørland, banksjef i Ørland sparebank og ordfører i Ørland 1935–40 og 1945–51.[1][2]

Faren Knut Larsen Aas var fra Sand i Ryfylke og mora Margrethe var fra Frøya; faren var lærer på Grande og bonde på gården Grande.[3] Leiv gikk på Fredly folkehøgskole 1904–05,[4], tok lærerutdanning, og begynte i 1909 som lærer i Ørland. Han giftet seg i 1914 med lærerinna Anne Birgitte Hovde fra gården Hovde (senere husmorskole).[5][6] Han var lærer på Uthaug fra 1909 og på Hårberg fra 1919.[1][7][8] Fra 1919 var han også kirkesanger/klokker.[1]

Han ble med i kommunestyret i 1920, og var ordfører fra 1935–40 og igjen fra freden til 1951.[1] Han var formann i skolestyret 1923–34, et verv som faren hadde hatt tidligere.[1]

Aas ble ansatt som kasserer i Ørland sparebank i 1942. Stillingen ble i 1951 endret fra kasserer til daglig leder/direktør, idet styreformannen ikke lenger var daglig leder i banken.[9] Han hadde denne jobben inntil han døde i 1958. Før han ble ansatt i banken var han tillitsvalgt i sparebanken, som medlem av forstanderskapet 1926–42 og formann i forstanderskapet 1930–41.[10][9] Mens han arbeidet i banken var han samtidig timelærer i norsk ved Ørland meieriskole fra 1942 til 1958.[11]

Som følge av læreraksjonen i 1942 ble han arrestert og internert i en leir på Skiftkrokan i Ørland sammen med 40 andre lærere i Trøndelag. Her ble han torturert av leirsjefen.[12][13]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e Ørland kommune gjennem hundrede år 1837-1937. 1937. s. 40, 97f. 
  2. ^ Gravminner i Norge; disnorge.no
  3. ^ Gården Grande, under matrikkelgården Grande.G.nr. 64/26; Yrjar heimbygdslag
  4. ^ Fredly folkehøgskole 1899-1974. Kaare Grytting. 1974. s. 111. 
  5. ^ Hovde på matrikkelgården Hovde. G.nr. 66/6; Yrjar heimbygdslag
  6. ^ Norges bebyggelse : Nordlige seksjon. Herredsbindet for Sør-Trøndelag; Nordre del. Oslo: Norsk faglitteratur. 1957. s. 1066. 
  7. ^ Uthaug skole ca 1910 Arkivert 13. mai 2018 hos Wayback Machine.; Yrjar heimbygdslag
  8. ^ Hårberg skole 1933; Yrjar heimbygdslag
  9. ^ a b Vigdis Hoff Hoøen. Ørland sparebank, ikke bare bank... Brekstad, 1999. ISBN 82-995069-0-5. Side 176, 189f
  10. ^ Bankvesenet i Sør-Trøndelag. Økonomisk revues forlag. 1939. s. 87. 
  11. ^ Meieridriften på Ørland gjennom 90 år. Oslo : Spesialtrykk. 1966. s. 111. 
  12. ^ Arnt Tore Andersen (1997). Krigstid og fangeliv på Ørland 1940-45. Beograd: Saga T.S.T. s. 17f. 
  13. ^ Olav Hoprekstad (1946). Frå lærarstriden. Bergen: Eide. s. 193–195. 


Autoritetsdata