Leif Dietrichson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Leif Ragnar Dietrichson)
Hopp til navigering Hopp til søk
Leif Dietrichson
Leif Ragnar Dietrichson 1925 (cropped).jpg
Født1. september 1890[1]
Hønefoss
Død18. juni 1928[1] (37 år)
Beskjeftigelse Flyger
Nasjonalitet Norge

Leif Ragnar Dietrichson (født 1. september 1890 i Hønefoss, død 18. juni 1928 ved Bjørnøya), var en norsk marineflyger. Han er mest kjent for å ha vært med på Roald Amundsens ekspedisjon i retning Nordpolen i 1925. Dietrichson forsvant sammen med Amundsen og fire andre da de var på leting etter Umberto Nobiles ekspedisjon i 1928.

«N–24» og «N–25»[rediger | rediger kilde]

Deltagerne i Amundsens og Ellsworths flyekspedisjon mot Nordpolen i 1925 mottas i Oslo havn: mekaniker Karl Feucht (1893–1954, fra venstre), mekaniker Oskar Omdal (1895–1927), pilot Hjalmar Riiser-Larsen (1890–1965), pilot Leif Dietrichson (1890–1928) og ekspedisjonsleder og navigatør Roald Amundsen (1872–1928). Navigatør Lincoln Ellsworth er ikke kommet med på bildet.

I 1925 deltok Dietrichson på Roald Amundsens ekspedisjon fra Ny-Ålesund i retning Nordpolen med de to flybåtene «N–24» og «N–25». Den 21. mai 1925 startet de to flybåtene fra Ny-Ålesund på Svalbard. På «N–24» var Dietrichson flyger, Lincoln Ellsworth navigatør og Oskar Omdal mekaniker. På «N–25» var Hjalmar Riiser-Larsen flyger, Roald Amundsen navigatør, og Karl Feucht mekaniker.

Etter ca. åtte timers flyging bestemte Riiser-Larsen og Amundsen seg for å lande for å kunne ta nøyaktig stedsobservasjon. De geodetiske målingene fastslo at man var kommet til 87° 44' nord, på det daværende tidspunkt det nordligste punkt noe menneske hadde kommet til. Det gjensto 251 km til Nordpolen. «N–24» var blitt skadet allerede under avgangen, og kunne ikke repareres da den landet i isen. De to flybåtene landet et par kilometer fra hverandre og først etter et par dager greide besetningene å få kontakt med hverandre. Da gruppen skulle ta seg rundt ei råk og bort til N-25, gikk Omdal og Dietrichson gjennom isen og holdt på å drukne. Takket være at alle hadde på seg redningsvesten Tethys, at de hadde blåst dem delvis opp og, at Ellsworth ikke havnet i vannet, klarte han å hjelpe de to opp på isen igjen og gjenforenes med besetningen på N 25[2]. Etter et strevsomt arbeid klarte de å lage en startbane på 500 m. Først 15. juni tok de av med Riiser-Larsen som fartøysjef med alle seks ombord i samme fly, og de kom velberget tilbake til Svalbard.

I 1926 takket Dietrichson nei til å delta på Amundsens ekspedisjon med Luftskipet Norge over Nordpolen.

«Latham»[rediger | rediger kilde]

Dietrichson og fire franskmenn var med da Amundsen la ut fra Tromsø med den franske flybåten «Latham» av typen Latham 47 18. juni 1928 for å lete etter Umberto Nobiles ekspedisjon som var savnet i ishavet med luftskipet Italia. Latham er antatt å ha styrtet i havet ved Bjørnøya under denne aksjonen, og ingen av mannskapet er senere funnet.

Annet[rediger | rediger kilde]

Leif Ragnar Dietrichson falt også ned med fly ved Portør havn i 1919.[3]

Til minne om Leif Ragnar Dietrichson[rediger | rediger kilde]

Leif Ragnar Dietrichsons bauta i Søndre park i Hønefoss.

Det er reist en minnestein over Dietrichson i Søndre park i Hønefoss. Den ble avduket av Dietrichsons venn og kollega kontreadmiral Hjalmar Riiser-Larsen den 17. mai i 1949.[4]

Det er en gate oppkalt etter Leif Dietrichson i Stavanger. Leif Dietrichsonsgate fikk navnet sitt i 1956 og ligger ved blokkene på Saxemarka.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Norsk biografisk leksikon, 9. okt. 2017, Leif Ragnar Dietrichson, Leif_Dietrichson
  2. ^ Amundsen, Roald (1925). Gjennem Luften til 88° Nord. Oslo: Gyldendal. s. 62. 
  3. ^ Willy Nilsen. 2005. Historielaget med årsskrift nr. 27. Kragerø og Skåtøy Historielag (Kragerønett.no)[død lenke]. Besøkt 28. mars 2008
  4. ^ Jan Helge Østlund. 1999. Ringerike i gamle dager. Side 74. Kolltopp Forlag. ISBN 82-993810-2-9

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Tor Bomann-Larsen (2003). Roald Amundsen en biografi. Oslo. ISBN 82-02-22519-1. 
  • Einar-Arne Drivenes og Harald Dag Jølle, red. (2004). Norsk Polarhistorie. Gyldendal. ISBN 82-05-32654-1. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]