Lefka Ori

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Lefka Ori
Λευκά Όρη
Lefka Ori.jpg
Lefka Ori («De hvite fjellene») sett fra nord
Høyde2 453 meter moh.
Primærfaktor2 038 meter
LandKreta i Hellas

Lefka Ori (gresk: Λευκά Όρη, «De hvite fjell») eller Madares (Μαδάρες, fra kretisk gresk μαδαρός i betydningen «uten dekke, skallet, bart for vegetasjon i høyt i fjellene») er en fjellkjede i vestlige Kreta i den regionale enheten Khaniá. Lefka Ori eller De hvite fjellene utgjør en stor del av vestlige Kreta og preger derfor dette området i stor grad. Fjellene består hovedsakelig av kalkstein som strekker seg fra lys grå til blåaktig eller svart farge. Navnet «De hvite fjellene» er avledet fra den varige hvite fargen på fjelltoppene og de hvite bergartene i kalksteinen om somrene.

Den høyeste toppen er Pachnes som er 2 453 meter høy og det er over 30 topper som er over 2 000 meter. Lefka Ori har rundt 50 kløfter, raviner eller trange daler, den mest kjente er Samariaravinen. Andre karakteristiske trekk er et antall platåer som finnes på høyder av 500 til 1 100 meter, slik som Askifou, Impros, Kallikratis, Anopolis og Omalos som alle er omgitt av fjell.

Pachnes (fra gresk πάχνη som betyr «morgendugg», men på kretisk gresk i betydningen «tåke») er den nest høyeste fjelltoppen på Kreta, etter Idafjellet (fra Ίδη som i gresk mytologi var datter av Melisseas, mytisk konge av Kreta), men også kjent som Psilorítis (fra gresk Ψηλός i betydningen «høy», men også fra greske όρος, det vil si «høyt fjell»), og den tiende i Hellas.[1]

Ruinene av en liten borg i Askifou.

Det er kun noen få hovedveier som fører til De hvite fjellene. Fra nord går det veier til Omalos og til adkomsten til Samariaravinen, og veien til Khora Sfakion gjennom Askifouplatået i øst. Det er andre adkomster fra vest fra Sougia og Paleochora som fører til Omalos, foruten også adkomst fra nordøst fra Argyroupoli-Asi Ghonia og fra Plakias-Frangokastello langs sørkysten i øst. Det er også noen få mindre veier som fører oppover til høyere nivå.

Den sentrale og sørlige delen av Lefka Ori ligger på 1 800 meter og minner om et månelandskap. Det er teknisk sett kalt for en høydeørken. Det er unikt for den nordlige halvkule.

Det er fire hytter hvor man kan oppholde seg i Lefka Ori. Volikas ble bygd i 1958 og ligger over landsbyen Kampi Keramion på 1 450 meters høyde. Den kan ta imot opp til 30 personer. Kallergi ble bygget i 1970 og ligger på 1 650 meter og ta imot 45 personer. Den er lokalisert rundt 5 km fra Omalos. Tavris ble bygget i 1992 og er lokalisert i nærheten av Ammoudari, 7,5 km fra Askyfou, på en høyde av 1 200 meter, og kan ta imot opp til 45 personer. Siste, Svourichti, ble bygget i 1994 og er lokalisert rundt sju timer fra Anopolis på en høyde av 1 980 meter og kan ta imot 20 personer.

Lefka Ori har en rik historie som skjulested for opprørere og greske motstandsmenn under kreternes opprør og motstandskamp mot både venetiansk og senere osmansk undertrykkelse, og ikke minst under okkupasjonen av det nasjonalsosialistiske Tyskland under den andre verdenskrig (19411945).

I Lefka Ori er det også flere av Hellas' grotter som har en dybde på mer enn 1 km, eksempelvis Gourgouthakas- og Løvegrotten. De er også blant de dypeste grotter i hele verden.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bjørstad, Petter E.: «Páchnes», UiB
  2. ^ Bob, Gulden (21. september 2010): «Worlds deepest caves» i: National Speleological Society, GEO2 Committee on long and deep caves.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]