Lavkode programvareutvikling
Lavkode er en måte å utvikle applikasjonsprogramvare hvor man hovedsakelig bruker et grafisk brukergrensesnitt (i motsetning til å bare skrive kode, selv om noe koding må påregnes). Lavkode gjøres vanligvis på et høyt abstraksjonsnivå, for eksempel med dra og slipp-grensesnitt slik at brukeren visuelt kan bygge applikasjonen,[1] men også med mulighet for koding dersom spesiell funksjonalitet trengs.
Et lavkodet program kan gi en fullt brukbar applikasjon, eller kan kreve ytterligere koding for spesifikke situasjoner. Det er en vanlig oppfatning at lavkode kan gjøre det lettere for medarbeidere med lite erfaring med programvareutvikling å bidra i utvikling av forretningsapplikasjoner, men for å lykkes med dette kan det kreves god styring og rutiner med felles kjøreregler.
Bruk[rediger | rediger kilde]
Siden mange store bedrifter i dag deler ut datamaskiner til alle ansatte fins det store muligheter for å digitalisere og automatisere mange forretningsprosesser ved hjelp av programvare.[2] Det kan være behov for mange ulike applikasjoner tilpasset ulike behov rundt om i organisasjonen,[3] og lavkode-verktøy kan da være et middel for å raskt lage eller tilpasse applikasjoner for spesifikke behov.[4]
Et godt lavkode-verktøy bør være brukervennlig,[5] men også fleksibelt med mulighet for å legge til tilpasset kode når det er nødvendig eller ønskelig.[6]
Sikkerhet[rediger | rediger kilde]
Lavkode-verktøy kan være en sikkerhetsrisiko på grunn av brukerfeil, men kan også ha innebygget en del automatiske sikkerhetsfunksjoner som vanlige utviklingsverktøy ikke har. God styring kan minske risikoen for sikkerhet og sikre etterlevelse.[5] Imidlertid følger ikke lavkode utviklingsplattformer normalisert systemteori,[7] og kan ikke løse utfordringer med økende kompleksitet på grunn av endringer.[5]
Kritikk[rediger | rediger kilde]
Noen IT-fagfolk har stilt spørsmål ved om lavkode-verktøy er egnet for storskala og virksomhetskritiske forretningsapplikasjoner.[8] Andre har stilt spørsmål ved om disse verktøyene faktisk gjør utviklingen billigere eller enklere.[9] I tillegg har noen informasjonsdirektører uttrykt bekymring for at å ta i bruk lavkode utviklingsplattformer internt kan føre til en økning av ikke-støttede applikasjoner i form av skygge-IT. [10]
Se også[rediger | rediger kilde]
- DRAKON
- Flytbasert programmering
- Hurtig applikasjonsutvikling
- Kodefri programvareutvikling
- Visuelt programmeringsspråk
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Richardson, Clay. «Vendor Landscape: The Fractured, Fertile Terrain Of Low-code Application Platforms» (PDF). Forrester Research. Arkivert fra originalen (PDF) 9. august 2017. Besøkt 25. januar 2017.
- ^ «Low-Code vs. No-Code App Development | Microsoft Power Apps». Besøkt 6. januar 2023.
- ^ Marvin, Rob. «Building an App With No Coding: Myth or Reality?». PC Mag. Besøkt 18. november 2016.
- ^ «Software developers: We're on board with low-code (Or even no-code) tools».
- ^ a b c Rubens, Paul. «Use Low-code Platforms to Develop the Apps Customers Want». CIO Magazine.
- ^ Marvin, Rob. «How low-code development seeks to accelerate software delivery - SD Times». San Diego Times. Besøkt 18. november 2016.
- ^ Mannaert, Herwig; Verelst, Jan; De Bruyn, Peter (2016). Normalized Systems Theory: From Foundations for Evolvable Software Toward a General Theory for Evolvable Design. ISBN 9789077160091.
- ^ Rymer, John. «Low-Code Platforms Deliver Customer Facing Apps Fast, But Can They Scale Up?». Forrester Research. Arkivert fra originalen 2. februar 2017. Besøkt 22. januar 2016.
- ^ LLC, Flatlogic. «What is the difference between Low Code & No Code». Besøkt 6. januar 2023.
- ^ Shore, Joel. «How no-code development tools can benefit IT». TechTarget Magazine. Arkivert fra originalen 31. mars 2017. Besøkt 22. januar 2017.