Laurentiuskirken i Egersund

Laurentiuskirken eller Lavranskirken var et kongelig kapell i Egersund, som er omtalt i 1308. De kongelige kapellene var grunnlagt av kongen og ble også finansiert av kongemakten.

Kapellets funksjon

Ordningen med kongelige kapeller ble godkjent ved et privilegium fra pave Clemens V for kong Håkon Magnusson 5. februar 1308. Prosten ved Apostelkirken i Bergen skulle være leder for kongens 14 kapeller, grunnlagt og dontert av kongen selv eller hans far kong Magnus Lagabøte, deriblant Laurentiuskirken i Egersund.

Samme dag ga paven Clemens V også avlatsprivilegium for de 14 kongelige kapellene, til å ettergir henholdsvis ett år og hundre dagers pønitens for dem som besøker kapellene på deres festdag og de åtte nærmest følgende dager. Dette ga kapellene et visst økonomisk grunnlag, ved at en kunne selge avlatsbrev.

De kongelige kapellene hadde kapellaner, En regner med at prestene var skrivekyndige, sto for skriving av offentlige dokumenter og hadde lokale kongelige arkiver.

Kapellet

Kildene sier ikke sikkert om hvor i Egersund kapellet sto. En regner med at de kongelige kapellene sto på sentrale kongsgårder. I Egersund regnes gården Husabø som den mest sannsynlig plasseringen.

De andre kongelige kapellene på Avaldsnes, på Sørbø og Lista, samt på kirken på kongsgården på Utstein var bygd i stein. Det er derfor rimelig å tro at Laurentiuskirken også var bygd i stein

På kirkegården ved Egersund kirke er det en stein som kan være et kapitél fra Laurentiuskirken.