Vis kilden til Langtidseffekter av alkohol

[[Fil:Alcohol use disorders world map - DALY - WHO2004.svg|thumb|Uførhetsjusterte leveår for alkoholbrukslidelser per 100 000 innbyggere i 2004.
{{legend|#b3b3b3|ingen data}}
{{legend|#ffff65|mindre enn 50}}
{{legend|#fff200|50-150}}
{{legend|#ffdc00|150-250}}
{{legend|#ffc600|250-350}}
{{legend|#ffb000|350-450}}
{{legend|#ff9a00|450-550}}
{{legend|#ff8400|550-650}}
{{legend|#ff6e00|650-750}}
{{legend|#ff5800|750-850}}
{{legend|#ff4200|850-950}}
{{legend|#ff2c00|950-1050}}
{{legend|#cb0000|mer enn 1050}}
]]

[[Fil:Alcohol by Country.png|thumb|Totalt registrert alkoholforbruk per innbygger (15 +), i liter ren alkohol<ref>[http://www.who.int/entity/substance_abuse/publications/global_status_report_2004_overview.pdf Global Status Report on Alcohol 2004]</ref>]]
[[Fil:Possible long-term effects of ethanol.svg|thumb|De viktigste av de mulige langsiktige effekter av etanol. Hos gravide kvinner fører det i tillegg til føtalt alkoholsyndrom.]]

'''Den langsiktige effekten av alkohol'''  varierer fra mulige helsemessige fordeler for lave nivåer av alkoholforbruk til alvorlige skadevirkninger i tilfeller av kronisk alkoholmisbruk. Høye nivåer av alkoholforbruk er korrelert med økt risiko for å utvikle [[alkoholisme]], [[hjerte- og karsykdommer]], malabsorpsjon, kronisk pankreatitt, alkoholisk leversykdom og [[kreft]]. Skade på sentralnervesystemet og på det perifere nervesystemet kan oppstå som følge av vedvarende alkoholmisbruk. [87] [89] Langtidsbruk av alkohol i store mengder er i stand til å skade nesten alle organer og systemer i kroppen.<ref>{{cite book |editor1-first=Woody |editor1-last=Caan |editor2-first=Jackie de |editor2-last=Belleroche |title=Drink, Drugs and Dependence: From Science to Clinical Practice |url=http://books.google.com/?id=nPvbDUw4w5QC |edition=1st |date=11. april 2002 |publisher=Routledge |isbn=978-0415278911 |pages=19–20}}</ref> Hjernen hos ungdom er under utvikling og er spesielt utsatt for toksiske effekter av alkohol.<ref>{{Cite journal | last1 = Mellon | first1 = RD. | last2 = Simone | first2 = AF. | last3 = Rappaport | first3 = BA. | title = Use of anesthetic agents in neonates and young children. | url = http://www.anesthesia-analgesia.org/cgi/content/full/104/3/509 | journal = Anesth Analg | volume = 104 | issue = 3 | pages = 509–20 | month = Mar | year = 2007 | doi = 10.1213/01.ane.0000255729.96438.b0 | pmid = 17312200 }}</ref>

Historisk har leger anbefalt alkohol for dens antatte helsefordeler og mest nylig som beskyttelse mot [[koronar hjertesykdom]]. Det er dokumentasjon for kardiovaskulære fordeler av å drikke 1-2 drinker per dag, men de helsemessige fordelene av moderat inntak av alkohol er kontroversielle. Bekymringer har vært reist om at på samme måte som den farmasøytiske industrien, har alkoholindustrien vært involvert i å overdrive de helsemessige fordelene av alkohol. Alkohol bør anses som et nytelsesmiddel med potensielt alvorlige uønskede virkninger på helsen, og det er ikke anbefalt for hjerte-kar-beskyttelse i stedet for tryggere og påviste tradisjonelle metoder som et balansert kosthold, mosjon og farmakoterapi.<ref name="Sellman-2009">{{Cite journal | last1 = Sellman | first1 = D. | last2 = Connor | first2 = J. | last3 = Robinson | first3 = G. | last4 = Jackson | first4 = R. | title = Alcohol cardio-protection has been talked up. | journal = N Z Med J | volume = 122 | issue = 1303 | pages = 97–101 | year = 2009 | pmid = 19851424 }}</ref><ref>{{Cite journal | last1 = Sinkiewicz | first1 = W. | last2 = Weglarz | first2 = M. | title = [Alcohol and wine and cardiovascular diseases in epidemiologic studies] | journal = Przegl Lek | volume = 66 | issue = 5 | pages = 233–8 | month =  | year = 2009 | doi =  | pmid = 19739580 }}</ref>

Enkelte eksperter hevder at fordelene med moderat alkoholforbruk kan oppveies av andre økte risikoer, deriblant skader, [[vold]], fosterskader, visse former for [[kreft]], leversykdom og høyt [[Hypertensjon|blodtrykk]].<ref name="Andréasson-"/> Siden de tilsynelatende helsemessige fordelene av moderat alkoholforbruk er begrenset for befolkningsgrupper med lav risiko for hjertesykdom, oppfordrer andre eksperter til forsiktighet på grunn av faren for at anbefaling om moderat alkoholforbruk kan føre til økt risiko for alkoholmisbruk, særlig blant de unge.<ref>{{Kilde www |url=http://pubs.niaaa.nih.gov/publications/arh24-1/05-11.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-11-23 |arkiv-dato=2020-11-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201111230707/https://pubs.niaaa.nih.gov/publications/arh24-1/05-11.pdf |url-status=yes }}</ref> Fordelene med moderat alkoholforbruk oppveies av risikoen ved moderat alkoholforbruk.<ref name="Andréasson-"/>

==Vitenskapelige studier==
===Bakgrunn===
De uheldige virkningene av langvarig overdreven bruk av alkohol er lik dem man ser ved andre sedativer og hypnotika (bortsett fra organtoksisitet som er mye mer problematisk med alkohol). [[Abstinens]]symptomer og avhengighet er også nesten identisk.<ref>{{cite book |last1=Gitlow |first1=Stuart |title=Substance Use Disorders: A Practical Guide |url=http://books.google.com/?id=rbrSdWVerBUC |edition=2nd |date=1. oktober 2006 |publisher=Lippincott Williams and Wilkins |location=USA |isbn=978-0781769983 |pages=101–103}}</ref> Alkohol i moderate mengder har noen positive og negative effekter på helsen. De negative effektene er økt risiko for leversykdommer, [[kreft]] i munnhule og svelg, [[Spiserørskreft|kreft i spiserøret]] og [[pankreatitt]]. Omvendt kan moderat inntak av alkohol ha noen fordelaktige effekter på [[Magekatarr|gastritt]] og gallestein.<ref>{{cite journal|author=Taylor B, Rehm J, Gmel G |title=Moderate alcohol consumption and the gastrointestinal tract |journal=Dig Dis |volume=23 |issue=3-4 |pages=170–6 |year=2005 |pmid=16508280 |doi=10.1159/000090163 |url=http://content.karger.com/produktedb/produkte.asp?typ=fulltext&file=DDI20050233_4170 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20111122075010/http://content.karger.com/produktedb/produkte.asp?typ=fulltext |archivedate=2011-11-22 }}</ref> Kronisk alkoholmisbruk har alvorlige effekter på fysisk og psykisk helse. Kronisk overdrevent alkoholinntak, eller alkoholavhengighet, kan føre til et bredt spekter av nevropsykiatriske eller nevrologiske sykdommer, hjerte- og karsykdommer, leversykdom og ondartede svulster. De psykiatriske lidelsene som er forbundet med alkoholisme, omfatter alvorlig depresjon, [[dystymi]], [[Mani (psykisk tilstand)|mani]], [[hypomani]], panikklidelse, fobier, [[generalisert angstlidelse]], personlighetsforstyrrelser, [[schizofreni]], [[selvmord]], nevrologiske svekkelser (f.eks. redusert arbeidsminne, følelser, eksekutivfunksjoner, visuospatielle ferdigheter, [[Gangart|gange]]- og balanseproblemer) og hjerneskade. Alkoholavhengighet er forbundet med [[hypertensjon]], koronar hjertesykdom,iskemisk slag, [[kreft]] i [[Åndedrettssystemet|luftveiene]], men også kreft i fordøyelsessystemet, [[lever]], [[bryst]] og eggstokker. Overdreven drikking er assosiert med leversykdom som for eksempel [[skrumplever]].<ref>{{cite journal |author=Cargiulo T |title=Understanding the health impact of alcohol dependence |journal=Am J Health Syst Pharm |volume=64 |issue=5 Suppl 3 |pages=S5–11 |year=2007 |month=March |pmid=17322182 |doi=10.2146/ajhp060647 |url=}}</ref> Studier har fokusert på både menn og kvinner, ulike aldersgrupper og folk fra mange etniske grupper. Studier som har vist sammenheng mellom moderat alkoholforbruk og helse, kan i stedet ha påvist de gunstige effektene av sosialisering som ofte ledsages av alkoholforbruk. Noen av de konkrete måter som alkohol påvirker kardiovaskulær helse på, har blitt studert.<ref>{{cite journal |author=Vliegenthart R, Oei HH, van den Elzen AP, ''et al.'' |title=Alcohol consumption and coronary calcification in a general population |journal=Arch. Intern. Med. |volume=164 |issue=21 |pages=2355–60 |year=2004 |month=November |pmid=15557415 |doi=10.1001/archinte.164.21.2355 }}<br />
{{cite journal |author=Koppes LL, Twisk JW, Snel J, Van Mechelen W, Kemper HC |title=Blood cholesterol levels of 32-year-old alcohol consumers are better than of nonconsumers |journal=Pharmacol Biochem Behav. |volume=66 |issue=1 |pages=163–7 |year=2000 |month=May |pmid=10837856 |url=http://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/S0091-3057(00)00195-7 |doi=10.1016/S0091-3057(00)00195-7}}<br />
{{cite journal |author=Albert MA, Glynn RJ, Ridker PM |title=Alcohol consumption and plasma concentration of C-reactive protein |journal=Circulation |volume=107 |issue=3 |pages=443–7 |year=2003 |month=January |pmid=12551869 |url=http://circ.ahajournals.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=12551869 |doi=10.1161/01.CIR.0000045669.16499.EC}}<br />
{{cite journal |author=Baer DJ, Judd JT, Clevidence BA, ''et al.'' |title=Moderate alcohol consumption lowers risk factors for cardiovascular disease in postmenopausal women fed a controlled diet |journal=Am J Clin Nutr. |volume=75 |issue=3 |pages=593–9 |date=1. mars 2002|pmid=11864868 |url=http://www.ajcn.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=11864868 }}<br />
{{cite journal |author=Catena C, Novello M, Dotto L, De Marchi S, Sechi LA |title=Serum lipoprotein(a) concentrations and alcohol consumption in hypertension: possible relevance for cardiovascular damage |journal=J. Hypertens. |volume=21 |issue=2 |pages=281–8 |year=2003 |month=February |pmid=12569257 |doi=10.1097/01.hjh.0000052436.12292.26 |doi_brokendate=2009-01-13 }}</ref>

===Moderne forståelse===
Noen undersøkelser i en del land har hevdet at dødelighet (alle årsaker inkludert) kan være mellom 16 og 28 % lavere blant moderate alkoholdrikkere (1-2 drinker per dag) enn blant avholdsfolk.<ref>{{cite journal |author=Boffetta P, Garfinkel L |title=Alcohol drinking and mortality among men enrolled in an American Cancer Society prospective study |journal=Epidemiology |volume=1 |issue=5 |pages=342–8 |year=1990 |month=September |pmid=2078609 |doi=10.1097/00001648-199009000-00003}}</ref><ref>{{cite journal |author=Coate D |title=Moderate drinking and coronary heart disease mortality: evidence from NHANES I and the NHANES I Follow-up |journal=Am J Public Health |volume=83 |issue=6 |pages=888–90 |year=1993 |month=June |pmid=8498629 |pmc=1694739 |url=http://www.ajph.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=8498629 |doi=10.2105/AJPH.83.6.888}}</ref><ref>{{cite journal |author=Fuchs CS, Stampfer MJ, Colditz GA, ''et al.'' |title=Alcohol consumption and mortality among women |journal=N Engl J Med. |volume=332 |issue=19 |pages=1245–50 |year=1995 |month=May |pmid=7708067 |url=http://content.nejm.org/cgi/pmidlookup?view=short&pmid=7708067&promo=ONFLNS19 |doi=10.1056/NEJM199505113321901}}</ref><ref>{{cite journal |author=Klatsky AL, Friedman GD, Siegelaub AB |title=Alcohol and mortality. A ten-year Kaiser-Permanente experience |url=https://archive.org/details/sim_annals-of-internal-medicine_1981-08_95_2/page/139 |journal=Ann Intern Med. |volume=95 |issue=2 |pages=139–45 |year=1981 |month=August |pmid=7258861 }}</ref> New York Times-journalisten Roni Caryn Rabin resonnerer at statistikken til denne forskningen er feil.<ref name="NYT">[48] ^ Roni Caryn Rabin, «Alcohol's Good for You? Some Scientists Doubt It», ''New York Times''  16. juni 2009, s. D6 [http://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=9D05EFD81F3BF935A25755C0A96F9C8B63 web versjon]</ref>

====Maksimal mengde anbefalt====
Ulike land anbefaler ulike maksimale mengder. I de fleste land er den største mengde for menn 140-210 g per uke. For kvinner er største mengde 84 g-140 g per uke. De fleste land anbefaler totalavhold mens man er gravid eller ammer.

==Alkoholrelaterte dødsfall==
Overforbruk av alkohol er en av de viktigste forebyggbare dødsårsakene i verden.<ref>{{cite journal |author=Lopez AD, Mathers CD, Ezzati M, Jamison DT, Murray CJ |title=Global and regional burden of disease and risk factors, 2001: systematic analysis of population health data |journal=Lancet |volume=367 |issue=9524 |pages=1747–57 |year=2006 |month=May |pmid=16731270 |doi=10.1016/S0140-6736(06)68770-9 |url=}}</ref> En studie knytter alkohol til 1 av 25 dødsfall på verdensbasis, og at 5 % av år levd med funksjonshemming skyldes alkoholforbruk.<ref>[52] ^ BBC [http://news.bbc.co.uk/1/hi/health/8118475.stm Alcohol link to one in 25 deaths]</ref><ref>[53] ^ Jürgen Rehm, Colin Mathers, Svetlana Popova, Montarat Thavorncharoensap, Yot Teerawattananon, Jayadeep Patra [http://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(09)60746-7/abstract Global burden of disease and injury and economic cost attributable to alcohol use and alcohol-use disorders] ''The Lancet,''  Volume 373, Issue 9682, 2223 sider - 2233 fra 27. jun 2009 doi: 10.1016/S0140-6736 (09) 60746-7</ref>

Landene samler statistikk om alkohol-relaterte dødsfall. Noen kategorier er knyttet til kortsiktige effekter, for eksempel ulykker, men mange knyttet til langsiktige virkninger av alkohol.

=== Russland ===
«Overdrevent alkoholforbruk i Russland, spesielt hos menn, har i de senere årene forårsaket mer enn halvparten av alle dødsfall i alderen 15-54 år.»<ref>[54] ^ IARC [http://www.iarc.fr/en/media-centre/iarcnews/2009/IARCLancet270709.pdf Alcohol causes more than half of all the premature deaths in Russian adults]</ref>

===Storbritannia===
Alkoholrelaterte dødsfall i Storbritannia er kodet i ICD-10 (Internasjonal klassifikasjon av sykdommer).<ref name="NSO">[55] ^ [http://www.statistics.gov.uk/statbase/Product.asp?vlnk=14496 Alcohol-related deaths in the United Kingdom ] and links therefrom</ref>
[[Liste over ICD-10-koder|ICD-10]]-kodene som omfatter alkohol er: 
* Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av alkohol – ICD-10 F10 
* Degenerering av nervesystemet som følge av alkohol – ICD-10 G31.2 
* Alkoholisk polynevropati – ICD-10 G62.1 
* Alkoholisk kardiomyopati – ICD-10 I42.6 
* Alkoholisk gastritt – ICD-10 K29.2 
* Alkoholisk leversykdom – ICD-10 K70 
* Kronisk hepatitt, ikke klassifisert annet sted – ICD-10 K73 
* Fibrose og cirrhose i lever – ICD-10 K74 (Unntatt K74.3-K74.5 – biliær cirrhose) 
* Alkoholutløst kronisk pankreatitt – ICD-10 K86.0 
* Utilsiktet forgiftning av, og eksponering for alkohol – ICD-10 X45 
* Forsettlig selv-forgiftning av, og eksponering for alkohol – ICD-10 X65 
* Forgiftning av og eksponering for alkohol, uviss hensikt – ICD-10 Y15

Storbritannias statistiske organer rapporter at «Det var 8724 alkoholrelaterte dødsfall i 2007, lavere enn i 2006, men mer enn det dobbelte av 4144 registrert i 1991. Den alkoholrelaterte dødelighet var 13,3 per 100 000 innbyggere i 2007, sammenlignet med 6,9 per 100 000 innbyggere i 1991.»<ref>[56] ^ [http://www.statistics.gov.uk/cci/nugget.asp?id=1091 Alcohol Deaths: Rates stabilise in the UK]</ref>

I Skottland anslår NHS (britiske helsemyndigheter) at i 2003 kan ett av 20 dødsfall tilskrives alkohol.<ref>[57] ^ BBC [http://news.bbc.co.uk/1/hi/scotland/8126129.stm Alcohol «kills one in 20 Scots»] 30 juni 2009</ref>

En studie fra 2009 fant at 9000 personer dør av alkoholrelaterte sykdommer hvert år, tre ganger så mange som 25 år tidligere.<ref>[58] ^ Sam Lister [http://www.timesonline.co.uk/tol/life_and_style/health/article6880210.ece The price of alcohol: an extra 6,000 early deaths a year] ''The Times'' 
19 oktober 2009</ref>

===USA===
The [[Centers for Disease Control and Prevention]] rapporterer «Fra 2001-2005 var det om lag 79 000 dødsfall årlig som skyldes overdreven alkoholbruk. Faktisk er bruk av alkohol den 3. viktigste livsstils-relaterte dødsårsaken for personer i USA hvert år.»<ref>[59] ^ Centers for Disease Control and Prevention [http://www.cdc.gov/alcohol/ Alcohol and Public Health]</ref> En studie fra 1993 beregnet årlige amerikanske dødsfall grunnet alkohol til 100 000.<ref>[60] ^ J. Michael McGinnis, William H. Foege [http://jama.ama-assn.org/cgi/reprint/270/18/2207?ijkey=f6b2a35ebda67d08b66074771b6a6000007c3770 Actual Causes of Death in the United States] ''JAMA''  1993; 270 (18) :2207-2212.</ref>

=== Total dødelighet ===
En 23-årig prospektiv studie med 12 000 mannlige [[Storbritannia|britiske]] [[lege]]r i alderen 48-78, fant at total dødelighet var signifikant lavere i gruppen som bruker mindre enn 2 «enheter» (britisk enhet = 8 g) per dag enn i gruppen som ikke drikker alkohol. Mer enn to enheter per dag var assosiert med økt risiko for dødelighet. Alkohol representerte 5 % av dødsfallene i utvalget av leger.<ref>{{cite journal |author=Doll R, Peto R, Boreham J, Sutherland I |title=Mortality in relation to alcohol consumption: a prospective study among male British doctors |journal=Int J Epidemiol |volume=34 |issue=1 |pages=199–204 |year=2005 |month=February |pmid=15647313 |doi=10.1093/ije/dyh369 |url=http://ije.oxfordjournals.org/cgi/content/full/34/1/199}}</ref>

==Hjerte-karsystemet==
En meta-analyse av 34 studier fant en redusert risiko for død av koronar hjertesykdom hos menn som drakk 2-4 drinker per dag og kvinner som drakk 1-2 drinker per dag.<ref name="Di Castelnuovo-">{{Cite journal | last1 = Di Castelnuovo | first1 = A. | last2 = Costanzo | first2 = S. | last3 = Bagnardi | first3 = V. | last4 = Donati | first4 = MB. | last5 = Iacoviello | first5 = L. | last6 = de Gaetano | first6 = G. | title = Alcohol dosing and total mortality in men and women: an updated meta-analysis of 34 prospective studies. | url = http://archinte.ama-assn.org/cgi/content/full/166/22/2437 | journal = Arch Intern Med | volume = 166 | issue = 22 | pages = 2437–45 | month = December | year = 2006 | doi = 10.1001/archinte.166.22.2437 | pmid = 17159008 }}</ref> En meta-analyse av randomiserte studier fant at alkohol i moderate mengder reduserer nivåer av fibrinogen, et protein som fremmer dannelse av blodpropper og øker nivåene av vevstype plasminogen-aktivator, et enzym som hjelper til å løse opp blodpropper.<ref>{{Cite journal | last1 = Rimm | first1 = EB. | last2 = Williams | first2 = P. | last3 = Fosher | first3 = K. | last4 = Criqui | first4 = M. | last5 = Stampfer | first5 = MJ. | title = Moderate alcohol intake and lower risk of coronary heart disease: meta-analysis of effects on lipids and haemostatic factors. | journal = BMJ | volume = 319 | issue = 7224 | pages = 1523–8 | month = Dec | year = 1999 | pmid = 10591709 | pmc = 28294 }}</ref> Serum-nivåer av C-reaktivt protein (CRP), en markør for inflammasjon og prediktor for CHD-risiko, er lavere hos mennesker som drikker moderat enn hos de som avstår fra alkohol, og dette tyder på at alkohol i moderate mengder kan ha anti-inflammatorisk effekt.<ref name="Albert-2003">{{Cite journal | last1 = Albert | first1 = MA. | last2 = Glynn | first2 = RJ. | last3 = Ridker | first3 = PM. | title = Alcohol consumption and plasma concentration of C-reactive protein. | journal = Circulation | volume = 107 | issue = 3 | pages = 443–7 | month = Jan | year = 2003 | doi =  10.1161/01.CIR.0000045669.16499.EC| pmid = 12551869 }}</ref><ref name="Stewart-">{{Cite journal | last1 = Stewart | first1 = SH. | last2 = Mainous | first2 = AG. | last3 = Gilbert | first3 = G. | title = Relation between alcohol consumption and C-reactive protein levels in the adult US population. | url = http://www.jabfm.org/cgi/reprint/15/6/437.pdf | format = PDF | journal = J Am Board Fam Pract | volume = 15 | issue = 6 | pages = 437–42 | month =  | year =  2002| doi =  | pmid = 12463288 }}</ref><ref name="Imhof-2001">{{Cite journal | last1 = Imhof | first1 = A. | last2 = Froehlich | first2 = M. | last3 = Brenner | first3 = H. | last4 = Boeing | first4 = H. | last5 = Pepys | first5 = MB. | last6 = Koenig | first6 = W. | title = Effect of alcohol consumption on systemic markers of inflammation. | journal = Lancet | volume = 357 | issue = 9258 | pages = 763–7 | month = Mar | year = 2001 | doi = 10.1016/S0140-6736(00)04170-2 | pmid = 11253971 }}</ref> I tillegg til psykotrope egenskaper har alkohol antikoagulerende egenskaper som ligner på [[warfarin]].<ref name="Mennen">{{cite journal |author=Mennen LI, Balkau B, Vol S, Cacès E, Eschwège E |title=Fibrinogen: a possible link between alcohol consumption and cardiovascular disease? DESIR Study Group |journal=Arterioscler Thromb Vasc Biol. |volume=19 |issue=4 |pages=887–92 |date=1. april 1999 |pmid=10195914 |url=http://atvb.ahajournals.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=10195914 |accessdate=2010-11-23 |archivedate=2013-01-12 |archiveurl=https://archive.today/20130112121432/http://atvb.ahajournals.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=10195914 }}</ref><ref>{{cite journal |author=Paassilta M, Kervinen K, Rantala AO, ''et al.'' |title=Social alcohol consumption and low Lp(a) lipoprotein concentrations in middle aged Finnish men: population based study |journal=BMJ |volume=316 |issue=7131 |pages=594–5 |date=14. februar 1998|pmid=9518912 |pmc=28464 |url=http://bmj.com/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=9518912 }}</ref> I tillegg er forekomst av trombose lavere blant de som drikker moderate mengder alkohol enn blant avholdsfolk.<ref>{{cite journal |author=Lacoste L, Hung J, Lam JY |title=Acute and delayed antithrombotic effects of alcohol in humans |journal=Am J Cardiol. |volume=87 |issue=1 |pages=82–5 |year=2001 |month=January |pmid=11137839 |url=http://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/S0002-9149(00)01277-7 |doi=10.1016/S0002-9149(00)01277-7}}<br />{{cite journal |author=Pahor M, Guralnik JM, Havlik RJ, ''et al.'' |title=Alcohol consumption and risk of deep venous thrombosis and pulmonary embolism in older persons |url=https://archive.org/details/sim_journal-of-the-american-geriatrics-society_1996-09_44_9/page/1030 |journal=J Am Geriatr Soc |volume=44 |issue=9 |pages=1030–7 |year=1996 |month=September |pmid=8790226 }}<br />Ridker, P., ''et al.''  Moderate alcohol intake may reduce risk of thrombosis American Medical Association pressemelding, 22 september 1994<br />{{cite book |author=Ridker, P. |chapter=The Pathogenesis of Atherosclerosis and Acute Thrombosis |editor=Manson, JoAnn E. |title=Prevention of myocardial infarction |url=https://archive.org/details/preventionofmyoc0000unse |publisher=Oxford University Press |location=Oxford [Oxfordshire] |year=1996 |pages= |isbn=0-19-508582-5 }}</ref>

Til tross for epidemiologisk dokumentasjon kritiserer flere ideen om å anbefale alkohol for dens helsemessige fordeler. En lege i Verdens helseorganisasjon erklærte at å anbefale moderat alkoholforbruk for dens helsemessige fordeler er «latterlig og farlig».<ref>{{cite journal |author=Abdulla S |title=Is alcohol really good for you? |journal=J R Soc Med |volume=90 |issue=12 |pages=651 |year=1997 |month=December |pmid=9496287 |pmc=1296731 |doi= |url=http://www.pubmedcentral.nih.gov/picrender.fcgi?artid=1296731&blobtype=pdf |format=PDF}}</ref><ref>{{cite journal |author=Naimi TS, Brown DW, Brewer RD, ''et al.'' |title=Cardiovascular risk factors and confounders among nondrinking and moderate-drinking U.S. adults |journal=Am J Prev Med |volume=28 |issue=4 |pages=369–73 |year=2005 |month=May |pmid=15831343 |doi=10.1016/j.amepre.2005.01.011 |url=https://archive.org/details/sim_american-journal-of-preventive-medicine_2005-05_28_4/page/369}}</ref> Det har vært gjennomført noen randomiserte kontrollerte studier for å demonstrere fordelene av alkohol for hjertet. På grunn av risikoen for misbruk, avhengighet og bivirkninger, bør alkohol aldri anbefales for dens kardiologiske fordeler. Istedenfor bør et godt kosthold, mosjon, og om nødvendig farmakoterapi, anbefales for å beskytte hjertet.<ref name="Vogel-2002">{{Cite journal | last1 = Vogel | first1 = RA. | title = Alcohol, heart disease, and mortality: a review. | journal = Rev Cardiovasc Med | volume = 3 | issue = 1 | pages = 7–13 | year = 2002 | pmid = 12439349 }}</ref> Det har blitt hevdet at de helsemessige fordelene av alkohol i beste fall er diskutable og kan ha vært overdrevet av alkoholindustrien. Alkohol bør anses som et nytelsesmiddel med potensielt alvorlige uønskede virkninger på helse og bør ikke anbefales som forebygging av hjertesykdommer.<ref name="Sellman-2009"/>

===Perifer arteriell sykdom===
«Moderat alkoholforbruk synes å redusere risikoen for perifer arteriell sykdom hos tilsynelatende friske menn.»<ref>{{cite journal |author=Camargo CA, Stampfer MJ, Glynn RJ, ''et al.'' |title=Prospective study of moderate alcohol consumption and risk of peripheral arterial disease in US male physicians |journal=Circulation |volume=95 |issue=3 |pages=577–80 |date=4. februar 1997 |pmid=9024142 |url=http://www.circ.ahajournals.org/cgi/content/full/95/3/577 |accessdate=2010-11-23 |archivedate=2011-02-12 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110212015931/http://www.circ.ahajournals.org/cgi/content/full/95/3/577 }}</ref> «I denne store populasjonsbaserte studien var moderat alkoholforbruk omvendt forbundet med perifer arteriell sykdom hos kvinner, men ikke hos menn. Resultatene kan ha blitt påvirket av 'tredjevariabler' (residual confounding). Blant ikkerøykere ble det funnet en omvendt sammenheng mellom alkoholkonsum og perifer arteriell sykdom hos både menn og kvinner.»<ref>{{cite journal |author=Vliegenthart R, Geleijnse JM, Hofman A, ''et al.'' |title=Alcohol consumption and risk of peripheral arterial disease: the Rotterdam study |journal=Am J Epidemiol. |volume=155 |issue=4 |pages=332–8 |year=2002 |month=February |pmid=11836197 |url=http://aje.oxfordjournals.org/cgi/content/full/155/4/332 |doi=10.1093/aje/155.4.332}}</ref><ref>{{cite journal |author=Mingardi R, Avogaro A, Noventa F, ''et al.'' |title=Alcohol intake is associated with a lower prevalence of peripheral vascular disease in non-insulin dependent diabetic women |journal=Nutrition Metabolism and Cardiovascular Disease |volume=7 |issue=4 |pages=301–8 |year=1997}}</ref>

===Claudicatio intermittens (røykebein)===
En studie fant at moderat inntak av alkohol hadde en beskyttende effekt mot claudicatio intermittens. Den laveste risiko ble sett hos menn som drakk 1-2 drinker per dag, og hos kvinner som drakk en halv til én drink per dag.<ref>{{cite journal |author=Djoussé L, Levy D, Murabito JM, Cupples LA, Ellison RC |title=Alcohol consumption and risk of intermittent claudication in the Framingham Heart Study |journal=Circulation |volume=102 |issue=25 |pages=3092–7 |date=19. desember 2000|pmid=11120700 |url=http://circ.ahajournals.org/cgi/content/full/102/25/3092 }}</ref>

===Hjerteinfarkt og hjerneslag===
Å drikke med måte har vist seg å øke sjansene for å overleve et hjerteinfarkt.<ref>{{cite journal |author=Muntwyler J, Hennekens CH, Buring JE, Gaziano JM |title=Mortality and light to moderate alcohol consumption after myocardial infarction |journal=Lancet |volume=352 |issue=9144 |pages=1882–5 |year=1998 |month=December |pmid=9863785 |doi=10.1016/S0140-6736(98)06351-X }}<br />{{cite journal |author=Mukamal KJ, Maclure M, Muller JE, Sherwood JB, Mittleman MA |title=Prior alcohol consumption and mortality following acute myocardial infarction |journal=JAMA |volume=285 |issue=15 |pages=1965–70 |year=2001 |month=April |pmid=11308432 |url=http://jama.ama-assn.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=11308432 |doi=10.1001/jama.285.15.1965}}</ref><ref>[100] ^ [http://www.newswise.com/articles/view/506828/ Alcohol helps reduce damage after heart attacks]</ref> Men overdrevent alkoholforbruk fører til økt risiko for [[hjertesvikt]].<ref>{{cite journal |author=Djoussé L, Gaziano JM |title=Alcohol consumption and heart failure: a systematic review |journal=Curr Atheroscler Rep |volume=10 |issue=2 |pages=117–20 |year=2008 |month=April |pmid=18417065 |doi= 10.1007/s11883-008-0017-z|url= |pmc=2365733}}</ref> En gjennomgang av litteraturen fant at de som drakk en halv drink av alkohol daglig, hadde minst forekomst av hjertesvikt. Men forskerne bemerket at det ikke har vært noen randomiserte kontrollerte studier for å bekrefte den dokumentasjonen som antyder den beskyttende rollen av lave alkoholdoser mot hjerteinfarkt.<ref>{{cite journal |author=Kloner RA, Rezkalla SH |title=To drink or not to drink? That is the question |journal=Circulation |volume=116 |issue=11 |pages=1306–17 |year=2007 |month=September |pmid=17846344 |doi=10.1161/CIRCULATIONAHA.106.678375 |url=http://circ.ahajournals.org/cgi/content/full/116/11/1306}}</ref> Moderat alkoholforbruk er imidlertid assosiert med hypertensjon (høyt blodtrykk).<ref name="Andréasson-"/> Det er en økt risiko for hypertriglyseridemi, [[kardiomyopati]], [[hypertensjon]] og [[hjerneslag]] hvis 3 eller flere standard drinker av alkohol inntas per dag.<ref>{{cite journal |author=Saremi A, Arora R |title=The cardiovascular implications of alcohol and red wine |journal=Am J Ther |volume=15 |issue=3 |pages=265–77 |year=2008 |pmid=18496264 |doi=10.1097/MJT.0b013e3180a5e61a |url=}}</ref>

Sammenlignet med avholdenhet, er moderat drikking forbundet med økt risiko for [[hjerneslag]]. Lavt alkoholinntak gir ingen fordeler i forebygging av hjerneslag.<ref>{{cite news| url=http://news.bbc.co.uk/1/hi/health/377381.stm | work=BBC News | title=Alcohol benefits debunked | date=25. juni 1999 | accessdate=11. mai 2010}}</ref>

===Kardiomyopati===
Store mengder alkohol kan føre til alkoholisk [[kardiomyopati]]. Alkoholisk kardiomyopati viser seg på en måte som er klinisk identisk med [[idiopatisk dilatert kardiomyopati]], med [[hypertrofi]] av muskulaturen i hjertet som kan føre til en form for hjertearytmi. Disse elektriske uregelmessighetene, representert på en EKG varierer ofte i naturen, men varierer fra nominelle endringer av PR, QRS, eller QT-intervaller til episoder av ventrikulær takykardi. Patofysiologien av alkoholisk kardiomyopati har ikke vært sikkert identifisert, men visse hypoteser beskriver en økt utskillelse av [[adrenalin]] og [[noradrenalin]], økt sympatisk aktivititet, eller en økning i nivået av frie fettsyrer i blodplasma som mulige mekanismer.<ref>{{EMedicine|med|1024|Holiday Heart Syndrome}}</ref>

===Blodsykdommer===
Alkoholikere kan ha [[anemi]] av flere årsaker.<ref>{{cite journal |author=Savage D, Lindenbaum J |title=Anemia in alcoholics |journal=Medicine (Baltimore) |volume=65 |issue=5 |pages=322–38 |year=1986 |pmid=3747828 |doi=}}</ref> De kan også utvikle [[trombocytopeni]] (mangel på trombocytter, blodplater) fra direkte toksisk effekt på [[megakaryocytter]] eller fra [[hypersplenisme]].

==Nervesystemet==
Kronisk tungt alkoholforbruk svekker hjernens utvikling, forårsaker krymping av hjernen, [[demens]], fysisk avhengighet øker nevropsykiatriske og kognitive lidelser og forårsaker forstyrrelse av hjernens kjemi. Noen studier har imidlertid vist at moderat alkoholforbruk kan redusere risikoen for demens, blant annet Alzheimers sykdom, selv om det finnes studier som finner det motsatte. På grunn av dårlig studiedesign og -metodikk, konkluderer ikke litteraturen i dag om moderat alkoholforbruk øker eller senker risikoen for demens.<ref>{{cite journal |author=Panza F, Capurso C, D'Introno A, ''et al.'' |title=Vascular risk factors, alcohol intake, and cognitive decline |journal=J Nutr Health Aging |volume=12 |issue=6 |pages=376–81 |year=2008 |pmid=18548174 |doi= 10.1007/BF02982669|url=}}</ref> Dokumentasjon for en beskyttende effekt av lavt til moderat alkoholforbruk på aldersrelatert kognitiv svikt og demens, har blitt antydet av noen studier, men annen forskning har ikke funnet en beskyttende effekt av lavt til moderat alkoholforbruk.<ref name="Panza-2009">{{Cite journal | last1 = Panza | first1 = F. | last2 = Capurso | first2 = C. | last3 = D'Introno | first3 = A. | last4 = Colacicco | first4 = AM. | last5 = Frisardi | first5 = V. | last6 = Lorusso | first6 = M. | last7 = Santamato | first7 = A. | last8 = Seripa | first8 = D. | last9 = Pilotto | first9 = A. | title = Alcohol drinking, cognitive functions in older age, predementia, and dementia syndromes. | journal = J Alzheimers Dis | volume = 17 | issue = 1 | pages = 7–31 | month = May | year = 2009 | doi = 10.3233/JAD-2009-1009 | pmid = 19494429 }}</ref> Noe dokumentasjon tyder på at lavt til moderat alkoholforbruk kan øke hastigheten på hjernens volumtap.<ref name="Verbaten-2009">{{Cite journal | last1 = Verbaten | first1 = MN. | title = Chronic effects of low to moderate alcohol consumption on structural and functional properties of the brain: beneficial or not? | url = https://archive.org/details/sim_human-psychopharmacology_2009-04_24_3/page/199 | journal = Hum Psychopharmacol | volume = 24 | issue = 3 | pages = 199–205 | month = Apr | year = 2009 | doi = 10.1002/hup.1022 | pmid = 19330800 }}</ref>

===Hjerneslag===
En studie fra [[Johns Hopkins]] i 2003 har knyttet moderat alkoholbruk til hjernens krymping og fant ingen redusert risiko for hjerneslag blant folk med moderat alkoholforbruk.<ref>[120] ^ [http://www.sciencedaily.com/releases/2003/12/031205052952.htm Moderate Alcohol Consumption Linked To Brain Shrinkage]</ref>

===Hjernen===
Alkoholmisbruk er assosiert med betydelige hjerneskader. Alkoholrelaterte hjerneskader skyldes ikke bare den direkte toksiske effekten av alkohol. Abstinens, ernæringsmessige mangler, elektrolyttforstyrrelser, og leverskader er også antatt å bidra til alkoholrelaterte hjerneskader.<ref name="Neiman-1998">{{Cite journal | last1 = Neiman | first1 = J. | title = Alcohol as a risk factor for brain damage: neurologic aspects. | journal = Alcohol Clin Exp Res | volume = 22 | issue = 7 Suppl | pages = 346S-351S | month = Oct | year = 1998 | PMID = 9799959 }}</ref>

====Hjernens utvikling====
Konsum av store mengder alkohol over en periode kan svekke normal utvikling av hjernen hos mennesker.<ref>{{cite journal |author=White AM, Bae JG, Truesdale MC, Ahmad S, Wilson WA, Swartzwelder HS |title=Chronic-intermittent ethanol exposure during adolescence prevents normal developmental changes in sensitivity to ethanol-induced motor impairments |journal=[[Alcohol. Clin. Exp. Res.]] |volume=26 |issue=7 |pages=960–8 |year=2002 |month=July |pmid=12170104 |doi=10.1111/j.1530-0277.2002.tb02628.x }}</ref><ref>{{cite journal |author=Tapert SF, Brown GG, Kindermann SS, Cheung EH, Frank LR, Brown SA |title=fMRI measurement of brain dysfunction in alcohol-dependent young women |journal=[[Alcohol. Clin. Exp. Res.]] |volume=25 |issue=2 |pages=236–45 |year=2001 |month=February |pmid=11236838 |doi=10.1111/j.1530-0277.2001.tb02204.x |url=http://www3.interscience.wiley.com/resolve/openurl?genre=article&sid=nlm:pubmed&issn=0145-6008&date=2001&volume=25&issue=2&spage=236 |accessdate=2010-11-23 |archivedate=2019-12-08 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20191208071401/http://www3.interscience.wiley.com/resolve/openurl?genre=article&sid=nlm:pubmed&issn=0145-6008&date=2001&volume=25&issue=2&spage=236 }}</ref> Svekkelse av gjenhenting av verbal og nonverbal informasjon og i visuospatiell fungering var tydelig hos ungdom med historier med tung drikking tidlig og midt i tenårene.<ref>{{cite journal |author=Squeglia LM, Jacobus J, Tapert SF |title=The influence of substance use on adolescent brain development |journal=Clin EEG Neurosci |volume=40 |issue=1 |pages=31–8 |year=2009 |month=January |pmid=19278130 |doi= |url= |pmc=2827693}}</ref><ref>{{cite journal |author=Brown SA, Tapert SF, Granholm E, Delis DC |title=Neurocognitive functioning of adolescents: effects of protracted alcohol use |journal=[[Alcohol Clin Exp Res]]. |volume=24 |issue=2 |pages=164–71 |year=2000 |month=February |pmid=10698367 |doi=10.1111/j.1530-0277.2000.tb04586.x |url=http://www3.interscience.wiley.com/resolve/openurl?genre=article&sid=nlm:pubmed&issn=0145-6008&date=2000&volume=24&issue=2&spage=164 |accessdate=2010-11-23 |archivedate=2019-12-08 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20191208071407/http://www3.interscience.wiley.com/resolve/openurl?genre=article&sid=nlm:pubmed&issn=0145-6008&date=2000&volume=24&issue=2&spage=164 }}</ref>

I løpet av ungdomsårene gjennomgår hjernen kritiske utviklingsstadier. Overstadig drikking, noe som er vanlig blant ungdom, påvirker denne viktige utviklingen.<ref>{{Cite journal  | last1 = Crews | first1 = F. | last2 = He | first2 = J. | last3 = Hodge | first3 = C. | title = Adolescent cortical development: a critical period of vulnerability for addiction. | journal = Pharmacol Biochem Behav | volume = 86 | issue = 2 | pages = 189–99 | month = Feb | year = 2007 | doi = 10.1016/j.pbb.2006.12.001 | pmid = 17222895 }}</ref> Tungt alkoholforbruk hemmer utvikling av nye hjerneceller.<ref>[133] ^ American Association for the Advancement of Science [http://www.eurekalert.org/pub_releases/2004-11/uonc-nbc110504.php New brain cells develop during alcohol abstinence, UNC study shows]</ref>

Nesten halvparten av kroniske alkoholikere kan ha myopati.<ref>{{cite journal |author=Urbano-Marquez A, Estruch R, Navarro-Lopez F, Grau JM, Mont L, Rubin E |title=The effects of alcoholism on skeletal and cardiac muscle |journal=[[N. Engl. J. Med.]] |volume=320 |issue=7 |pages=409–15 |year=1989 |pmid=2913506 |doi=10.1056/NEJM198902163200701}}</ref> Proksimale muskelgrupper er spesielt berørt. Tjuefem prosent av alkoholikere kan ha perifer nevropati, inkludert autonom nevropati<ref>{{cite journal |author=Monforte R, Estruch R, Valls-Solé J, Nicolás J, Villalta J, Urbano-Marquez A |title=Autonomic and peripheral neuropathies in patients with chronic alcoholism. A dose-related toxic effect of alcohol |journal=[[Arch. Neurol.]] |volume=52 |issue=1 |pages=45–51 |year=1995 |pmid=7826275 }}</ref>

===Kognisjon og demens===
Overdrevent alkoholinntak er forbundet med nedsatt prospektiv hukommelse. Denne svekkede kognitive evnen fører til økt manglende gjennomføring av en planlagt oppgave på et senere tidspunkt, for eksempel å glemme å låse døra eller å postlegge et brev i tide. Jo høyere alkoholkonsumet er, og jo lengre det vedvarer, jo mer alvorlig er svekkelsen.<ref name="Heffernan-2008">{{Cite journal | last1 = Heffernan | first1 = TM. | title = The impact of excessive alcohol use on prospective memory: a brief review. | journal = Curr Drug Abuse Rev | volume = 1 | issue = 1 | pages = 36–41 | month = Jan | year = 2008 | pmid = 19630703 }}</ref> Hjernen er ett av de organene som er mest følsomme for toksiske effekter av kronisk alkoholbruk. I Frankrike er ca 20 % av innleggelsene i psykisk helse-institusjoner relatert til alkoholrelatert kognitiv svekkelse, spesielt alkoholrelatert demens. Kronisk overdrevent alkoholinntak er også forbundet med alvorlig kognitiv svikt og en rekke nevropsykiatriske komplikasjoner. Eldre er mest følsomme for toksiske effekter av alkohol på hjernen.<ref>{{cite journal |author=Pierucci-Lagha A, Derouesné C |title=[Alcoholism and aging. 2. Alcoholic dementia or alcoholic cognitive impairment?] |language=fransk |journal=Psychol Neuropsychiatr Vieil |volume=1 |issue=4 |pages=237–49 |year=2003 |month=December |pmid=15683959 |doi= |url=}}</ref> Det er noe, men mangelfull, dokumentasjon for at små mengder alkohol inntatt tidlig i voksenlivet virker beskyttende senere mot kognitiv svikt og demens.<ref>{{cite journal |author=Peters R, Peters J, Warner J, Beckett N, Bulpitt C |title=Alcohol, dementia and cognitive decline in the elderly: a systematic review |journal=Age Ageing |volume=37 |issue=5 |pages=505–12 |year=2008 |month=September |pmid=18487267 |doi=10.1093/ageing/afn095 |url=http://ageing.oxfordjournals.org/cgi/content/full/37/5/505}}</ref> Men en studie konkluderte: «Våre funn tyder på at, til tross for tidligere antydninger, beskytter ikke moderat alkoholforbruk eldre mennesker mot kognitiv svikt.»<ref>[144] ^ Claudia Cooper, Paul Bebbington, Howard Meltzer, Rachel Jenkins, Traolach Brugha, James Lindesay og Gill Livingston [http://jnnp.bmj.com/cgi/content/abstract/jnnp.2008.163964v1 Alcohol in moderation, premorbid intelligence and cognition In Older Adults: results from the Psychiatric Morbidity Survey] ''J Neurol Neurosurg Psychiatry''  doi: 10.1136 / jnnp.2008.163964</ref>

[[Acetaldehyd]] produseres i leveren ved nedbrytning av etanol (alkohol). Personer som har en genetisk mangel av den påfølgende konvertering av acetaldehyd til [[eddiksyre]] (et trekk mer utbredt hos personer av østasiatisk opprinnelse), kan ha en større risiko for [[Alzheimers sykdom]].

Wernicke-Korsakoff-syndrom er en manifestasjon av [[tiamin]]mangel, vanligvis som en sekundær effekt av alkoholmisbruk.<ref>{{cite journal
|author=Martin PR, Singleton CK, Hiller-Sturmhöfel S
|title=The role of thiamine deficiency in alcoholic brain disease
|journal=Alcohol Res Health
|volume=27
|issue=2
|pages=134–42
|year=2003
|pmid=15303623
}}</ref> Syndromet er en kombinert manifestasjon av to lidelser: Korsakoffs psykose og Wernickes encefalopati, oppkalt etter legene Sergei Korsakoff og [[Carl Wernicke]]. Wernickes encefalopati er den akutte presentasjonen av syndromet, og kjennetegnes ved en forvirret tilstand, mens Korsakoffs psykoses viktigste symptomer er [[Amnesi|hukommelsestap]] og eksekutiv dysfunksjon.<ref>{{cite journal
|author=Butters N
|title=The Wernicke-Korsakoff syndrome: a review of psychological, neuropathological and etiological factors
|journal=Curr Alcohol
|volume=8
|pages=205–32
|year=1981
|pmid=6806017
|doi=
|url=
}}</ref>

===Essensiell tremor===
[[Essensiell tremor]] (ukontrollerte skjelvinger) kan bli midlertidig avhjulpet hos opp til to tredjedeler av pasientene ved inntak av små mengder alkohol.<ref>
{{cite journal |author=Bain PG, Findley LJ, Thompson PD, ''et al.'' |title=A study of hereditary essential tremor |journal=Brain |volume=117 |issue=(Pt 4) |pages=805–24 |year=1994 |month=August |pmid=7922467 |doi=10.1093/brain/117.4.805 |url=http://brain.oxfordjournals.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=7922467}}<br />
{{cite journal |author=Lou JS, Jankovic J |title=Essential tremor: clinical correlates in 350 patients |journal=Neurology |volume=41 |issue=2 (Pt 1) |pages=234–8 |year=1991 |month=February |pmid=1992367 }}<br />
{{cite journal |doi=10.1002/mds.870131316 |author=Wasielewski PG, Burns JM, Koller WC |title=Pharmacologic treatment of tremor |journal=Mov Disord. |volume=13 |issue=Suppl 3 |pages=90–100 |year=1998 |pmid=9827602 }}<br />
{{cite journal |author=Boecker H, Wills AJ, Ceballos-Baumann A, ''et al.'' |title=The effect of ethanol on alcohol-responsive essential tremor: a positron emission tomography study |url=https://archive.org/details/sim_annals-of-neurology_1996-05_39_5/page/650 |journal=Ann. Neurol. |volume=39 |issue=5 |pages=650–8 |year=1996 |month=May |pmid=8619551 |doi=10.1002/ana.410390515 }}<br />
{{cite journal |author= |title=Setting a steady course for benign essential tremor |journal=Johns Hopkins Med Lett Health After 50 |volume=11 |issue=10 |pages=3 |year=1999 |month=December |pmid=10586714 }}</ref>

===Søvn===
Kronisk bruk av alkohol for å få sove kan føre til [[søvnløshet]]. Hyppig veksling mellom søvnfasene forekommer, med oppvåkninger på grunn av hodepine, polyuri, dehydrering og svette. Avslutter man kronisk alkoholmisbruk, kan det føre til dyptgripende forstyrrelser av søvn med livlige drømmer. Kronisk alkoholmisbruk er assosiert med NREM stadium 3 og 4-søvn, samt undertrykkelse av REM-søvn og REM-søvn-fragmentering. REM-søvn kommer vanligvis kraftig tilbake ved abstinens. [99]

===Psykiske helse-effekter===
[[Depresjon (sykdom)|Alvorlig depresjon]] forekommer ofte hos stordrikkere og de som misbruker alkohol. Kontroversen har tidligere dreid seg om hvorvidt de som misbrukte alkohol og utviklet depresjon, drev selvmedisinering (som kan være sant i noen tilfeller). Men nyere forskning har nå konkludert med at kronisk overdrevent alkoholinntak i seg selv direkte fører til  [[Depresjon (sykdom)|alvorlig depresjon]] hos et betydelig antall av alkoholmisbrukere.<ref>{{cite journal |author=Fergusson DM, Boden JM, Horwood LJ |title=Tests of causal links between alcohol abuse or dependence and major depression |journal=Arch. Gen. Psychiatry |volume=66 |issue=3 |pages=260–6 |year=2009 |month=March |pmid=19255375 |doi=10.1001/archgenpsychiatry.2008.543 |url=http://archpsyc.ama-assn.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=19255375 }}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Alkoholmisbruk er forbundet med en rekke psykiske lidelser, og alkoholikere har en svært høy [[selvmord]]srate.<ref>{{cite journal |author=Chignon JM, Cortes MJ, Martin P, Chabannes JP |title=[Attempted suicide and alcohol dependence: results of an epidemiologic survey] |language=fransk |journal=Encephale |volume=24 |issue=4 |pages=347–54 |year=1998 |pmid=9809240 |doi= |url=}}</ref> En studie av personer innlagt på sykehus for selvmordsforsøk fant at de som var alkoholikere, hadde 75 ganger større sannsynlighet for å gjennomføre et vellykket selvmord enn ikke-alkoholmisbrukende personer som forsøkte å ta sitt eget liv.<ref>{{Cite book | last1 = Ayd | first1 = Frank J. | title = Lexicon of psychiatry, neurology, and the neurosciences | url = http://books.google.com/?id=ea_QVG2BFy8C | date = 31. mai 2000 | publisher = Lippincott-Williams  Wilkins | location = Philadelphia | isbn = 978-0-7817-2468-5 | page = 349 }}</ref> Blant alkoholikere er risikoen for selvmord 5-20 ganger så høy enn for allmennheten. Rundt 15 prosent av alkoholikere begår selvmord. Misbruk av andre rusmidler er også assosiert med økt risiko for selvmord. Rundt 33 prosent av selvmord blant personer under 35 skyldes alkohol eller andre former for stoffmisbruk.<ref>{{Cite book | last1 = Appleby | first1 = Louis | last2 = Duffy | first2 = David | last3 = Ryan | first3 = Tony | date = 25. august 2004 | title = New Approaches to Preventing Suicide: A Manual For Practitioners | url= http://books.google.com/?id=d6Kw9GaJdzEC | publisher = Jessica Kingsley Publishers | isbn = 978-1-84310-221-2 | pages = 31–32 }}</ref>

Studier har vist at alkoholavhengighet er relatert direkte til «sug» og irritabilitet.<ref>{{cite journal |author=Jasova D, Bob P, Fedor-Freybergh P |title=Alcohol craving, limbic irritability, and stress |journal=Med Sci Monit. |volume=13 |issue=12 |pages=CR543–7 |year=2007 |month=December |pmid=18049433 |doi= |url=http://www.medscimonit.com/fulltxt.php?ICID=563763 |issn= |accessdate=2008-05-13}}</ref> En annen studie har vist at bruk av alkohol er en viktig disponerende faktor for antisosial atferd hos barn.<ref name="antisocial">{{cite journal |author=Young R, Sweeting H, West P |title=A longitudinal study of alcohol use and antisocial behaviour in young people |journal=Alcohol Alcohol. |volume=43 |issue=2 |pages=204–14 |year=2008 |pmid=17977868 |doi=10.1093/alcalc/agm147 |url=http://alcalc.oxfordjournals.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=17977868|accessdate=2008-05-13 |pmc=2367698}}</ref> Depresjon, angst og panikklidelse er lidelser som ofte rapporteres av alkoholavhengige personer. Alkoholisme er assosiert med dempet aktivering i hjernens nettverk som er ansvarlige for emosjonell prosessering ''(f.eks. ''  [[amygdala]] og [[hippocampus]]).<ref>{{cite journal |author=Marinkovic K|coauthors=Oscar-Berman M, Urban T, O'Reilly CE, Howard JA, Sawyer K, Harris GJ|date=|year=2009 |month= November|title=Alcoholism and dampened temporal limbic activation to emotional faces|journal=Alcohol Clin Exp Res |volume=33 |issue=11 |pages=1880–92 |pmid=19673745 |doi=10.1111/j.1530-0277.2009.01026.x}}</ref> Symptomer på psykiske lidelser bedres ofte, eller forsvinner helt, etter langvarig avholdenhet, men problemene kan forverres i tidlige abstinens- og rekonvalesensperioder. At symptomene forsvinner blir sett på som dokumentasjon på at de er forårsaket av alkoholmisbruk via forstyrrelse av hjernens nevrokjemi.<ref>{{cite journal |author=Wetterling T |coauthors=Junghanns K |date=|year=2000 |month= December|title=Psychopathology of alcoholics during withdrawal and early abstinence|journal=Eur Psychiatry |volume=15 |issue=8 |pages=483–8 |pmid=11175926 |doi=10.1016/S0924-9338(00)00519-8}}</ref><ref>{{cite journal|author=Cowley DS |date=24. januar 1992 |title=Alcohol abuse, substance abuse, and panic disorder|journal=Am J Med |volume=92 |issue=1A |pages=41S–8S |pmid=1346485 |doi=10.1016/0002-9343(92)90136-Y}}</ref><ref>{{cite journal |author=Cosci F |coauthors=Schruers KR, Abrams K, Griez EJ |date=|year=2007 |month= June|title=Alcohol use disorders and panic disorder: a review of the evidence of a direct relationship|journal=J Clin Psychiatry |volume=68 |issue=6 |pages=874–80 |pmid=17592911 |doi=10.4088/JCP.v68n0608}}</ref> Psykose er sekundært til flere alkoholrelaterte tilstander, inkludert akutt rus og abstinens etter betydelig eksponering.<ref name="emedicine">{{EMedicine|med|3113|Alcohol-Related Psychosis}}</ref>    Tydelige [[hallusinasjon]]er og / eller [[vrangforestilling]]er er vanligvis til stede når en pasient er beruset eller nylig har avstått fra alkoholinntak.<ref name="emedicine"/>

Mens [[Etanol|alkohol]] i utgangspunktet avhjelper sosial fobi eller panikksymptomer, kan alkoholmisbruk på lengre sikt ofte forverre symptomer på sosial fobi og kan under rus, og spesielt abstinens, føre til utvikling eller forverring av panikklidelse. Denne effekten er ikke enestående for alkohol, men kan også oppstå ved langvarig bruk av legemidler som har en lignende virkningsmekanisme som alkohol. Et eksempel på dette kan være benzodiazepiner.[47] Omtrent halvparten av pasientene som kommer inn under psykisk helsevern for behandling, inkludert angstlidelser som panikklidelse og sosial fobi, har også alkohol- eller benzodiazepin-avhengighet. [109] Hvert individ har et individuelt følsomhetsnivå for alkohol eller beroligende hypnotiske legemidler, og hva én person kan tåle uten helseproblemer, vil kunne føre til alvorlige problemer hos en annen. Selv moderat drikking kan føre til «fylleangst» og søvnforstyrrelser. En person som lider av toksiske effekter av alkohol vil ikke dra nytte av annen behandling eller medisiner siden de ikke behandler årsaken til symptomene.<ref>{{cite journal |author=Cohen SI |title=Alcohol and benzodiazepines generate anxiety, panic and phobias |journal=J R Soc Med |volume=88 |issue=2 |pages=73–7 |year=1995 |month=February |pmid=7769598 |pmc=1295099 }}</ref>

==Fordøyelsessystemet og vektøkning==
Virkningen av alkohol på vektøkning er omstridt: Noen studier finner ingen effekt,<ref>{{cite journal |author=Cordain L, Bryan ED, Melby CL, Smith MJ |title=Influence of moderate daily wine consumption on body weight regulation and metabolism in healthy free-living males |journal=J Am Coll Nutr |volume=16 |issue=2 |pages=134–9 |date=1. april 1997 |pmid=9100213 |url=http://intl.jacn.org/cgi/content/abstract/16/2/134 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20070223161851/http://intl.jacn.org/cgi/content/abstract/16/2/134 |archivedate=2007-02-23 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2006-08-01 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070223161851/http://intl.jacn.org/cgi/content/abstract/16/2/134 |arkivdato=2007-02-23 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://intl.jacn.org/cgi/content/abstract/16/2/134 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-11-23 |arkiv-dato=2009-05-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090501191524/http://intl.jacn.org/cgi/content/abstract/16/2/134 |url-status=unfit }}</ref> andre finner redusert<ref>{{cite journal |author=Arif AA, Rohrer JE |title=Patterns of alcohol drinking and its association with obesity: data from the Third National Health and Nutrition Examination Survey, 1988-1994 |journal=BMC Public Health |volume=5 |pages=126 |year=2005 |pmid=16329757 |pmc=1318457 |doi=10.1186/1471-2458-5-126 |url=http://www.biomedcentral.com/1471-2458/5/126}}</ref> eller økt effekt på vektøkning.

Alkoholbruk øker risikoen for kronisk [[Magekatarr|gastritt]];<ref>{{cite journal |author=[[National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism]] (NIAAA) |title=Health risks and benefits of alcohol consumption |journal=Alcohol Res Health |volume=24 |issue=1 |pages=5–11 |year=2000 |pmid=11199274 |url=http://pubs.niaaa.nih.gov/publications/arh24-1/05-11.pdf |accessdate=2010-11-23 |archivedate=2020-11-11 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20201111230707/https://pubs.niaaa.nih.gov/publications/arh24-1/05-11.pdf }}</ref><ref name="bode1">{{cite journal |author=Bode C, Bode JC |title=Alcohol's role in gastrointestinal tract disorders |journal=Alcohol Health Res World |volume=21 |issue=1 |pages=76–83 |year=1997 |pmid=15706765 |url=https://webapps.ou.edu/alcohol/docs/12EtohGastroinstestinalTractDisorders76.pdf |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20060902085657/https://webapps.ou.edu/alcohol/docs/12EtohGastroinstestinalTractDisorders76.pdf |archivedate=2006-09-02 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2006-07-31 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20060902085657/https://webapps.ou.edu/alcohol/docs/12EtohGastroinstestinalTractDisorders76.pdf |arkivdato=2006-09-02 |url-status=død }} {{Kilde www |url=https://webapps.ou.edu/alcohol/docs/12EtohGastroinstestinalTractDisorders76.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-11-23 |arkiv-dato=2015-09-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150910174805/https://webapps.ou.edu/alcohol/docs/12EtohGastroinstestinalTractDisorders76.pdf |url-status=yes }}</ref> det er en årsak til [[skrumplever]], [[hepatitt]] og [[pankreatitt]] i både kroniske og [[Akutt pankreatitt|akutte]] former.

===Metabolsk syndrom===
En studie konkluderte med: «Lavt til moderat alkoholforbruk er assosiert med en lavere prevalens av metabolsk syndrom, med en gunstig innflytelse på lipider, livvidde, og fastende insulin. Denne koblingen var sterkest blant hvite og blant øl- og vindrikkere.»<ref>{{cite journal |author=Freiberg MS, Cabral HJ, Heeren TC, Vasan RS, Curtis Ellison R |title=Alcohol consumption and the prevalence of the Metabolic Syndrome in the US.: a cross-sectional analysis of data from the Third National Health and Nutrition Examination Survey |journal=Diabetes Care |volume=27 |issue=12 |pages=2954–9 |year=2004 |month=December |pmid=15562213 |url=http://care.diabetesjournals.org/cgi/content/full/27/12/2954 |doi=10.2337/diacare.27.12.2954}}</ref> «Odds ratio for metabolsk syndrom og dets komponenter har en tendens til å øke med økende alkoholforbruk.»<ref>{{cite journal |author=Yoon YS, Oh SW, Baik HW, Park HS, Kim WY |title=Alcohol consumption and the metabolic syndrome in Korean adults: the 1998 Korean National Health and Nutrition Examination Survey |journal=Am J Clin Nutr. |volume=80 |issue=1 |pages=217–24 |date=1. juli 2004|pmid=15213051 |url=http://www.ajcn.org/cgi/content/full/80/1/217 }}</ref>

===Virkning på galleblæren===
Forskning har funnet at drikking reduserer risikoen for å utvikle gallestein. Sammenlignet med avholdsfolk, er den relative risikoen for gallestein, kontrollert for alder, kjønn, utdanning, røyking, og kroppsmasseindeks, 0,83 for folk som drikker moderat (<25 ml etanol per dag) og sporadisk eller regelmessig, 0,67 for folk som drikker middels mye (25-50 ml per dag) og 0,58 for stordrikkere. Denne inverse sammenhengen var konsistent på tvers av alder, kjønn, og kroppsmasseindeks.<ref>{{cite journal |author=La Vecchia C, Decarli A, Ferraroni M, Negri E |title=Alcohol drinking and prevalence of self-reported gallstone disease in the 1983 Italian National Health Survey |journal=Epidemiology |volume=5 |issue=5 |pages=533–6 |year=1994 |month=September |pmid=7986868 }}</ref> Frekvens av drikking synes også å være en faktor. «En økning i frekvensen av alkoholkonsum var også relatert til redusert risiko. Da man kombinerte rapporter om mengde og hyppighet av alkoholinntak, viste det seg at et forbruksmønster som reflekterer hyppige inntak (5-7 dager per uke) av en gitt mengde alkohol var assosiert med en redusert risiko, sammenlignet med avholdsfolk. Derimost viste sjeldne alkoholinntak (1-2 dager per uke) ingen signifikant sammenheng med risiko».<ref>{{cite journal |doi=10.1111/j.1530-0277.1999.tb04191.x |author=Leitzmann MF, Giovannucci EL, Stampfer MJ, ''et al.'' |title=Prospective study of alcohol consumption patterns in relation to symptomatic gallstone disease in men |journal=Alcohol Clin Exp Res. |volume=23 |issue=5 |pages=835–41 |year=1999 |month=May |pmid=10371403 |url=http://www3.interscience.wiley.com/resolve/openurl?genre=article&sid=nlm:pubmed&issn=0145-6008&date=1999&volume=23&issue=5&spage=835 }}{{Død lenke|dato=april 2019 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Forbruket av alkohol er ikke relatert til sykdom i galleblæren.<ref>{{cite journal |author=Sahi T, Paffenbarger RS, Hsieh CC, Lee IM |title=Body mass index, cigarette smoking, and other characteristics as predictors of self-reported, physician-diagnosed gallbladder disease in male college alumni |journal=Am J Epidemiol. |volume=147 |issue=7 |pages=644–51 |date=1. april 1998|pmid=9554603 |url=http://aje.oxfordjournals.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=9554603 }}</ref> Men en studie antydet at alkoholdrikkere som tar [[vitamin C]] (askorbinsyre), kan redusere risikoen for sykdom i galleblæren.<ref>{{cite journal |author=Simon JA, Grady D, Snabes MC, Fong J, Hunninghake DB |title=Ascorbic acid supplement use and the prevalence of gallbladder disease. Heart & Estrogen-Progestin Replacement Study (HERS) Research Group |journal=J Clin Epidemiol |volume=51 |issue=3 |pages=257–65 |year=1998 |month=March |pmid=9495691 |url=http://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/S0895435697802806 |doi=10.1016/S0895-4356(97)80280-6}}</ref>

===Leversykdom===
Alkoholisk leversykdom er et stort folkehelseproblem. For eksempel har i USA opptil to millioner mennesker alkoholrelatert leversykdom. Kronisk alkoholmisbruk kan føre til fettlever, [[skrumplever]] og alkoholisk hepatitt. Behandlingstilbudet er begrenset og består av først og fremst av avvenning fra alkohol. I tilfeller av alvorlig leversykdom kan det eneste
behandlingsalternativet være en levertransplantasjon for avholdende pasienter.   Alkohol er en viktig årsak til leverkreft i den vestlige verden. Den står for 32-45 % av leverkreft-tilfellene. Opptil en halv million mennesker i USA utvikler alkoholrelatert leverkreft.<ref>{{cite journal |author=Voigt MD |title=Alcohol in hepatocellular cancer |journal=Clin Liver Dis |volume=9 |issue=1 |pages=151–69 |year=2005 |month=February |pmid=15763234 |doi=10.1016/j.cld.2004.10.003 |url=http://journals.elsevierhealth.com/retrieve/pii/S1089-3261(04)00115-1}}</ref><ref>{{cite journal |author=Morgan TR, Mandayam S, Jamal MM |title=Alcohol and hepatocellular carcinoma |journal=Gastroenterology |volume=127 |issue=5 Suppl 1 |pages=S87–96 |year=2004 |month=November |pmid=15508108 |doi= 10.1053/j.gastro.2004.09.020|url=http://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/S0016508504015999}}</ref> Moderat alkoholforbruk øker også risikoen for leversykdommer.<ref name="Andréasson-"/>

===Pankreatitt===
Alkoholmisbruk er en ledende årsak til både [[akutt pankreatitt]] og kronisk pankreatitt.<ref>{{cite journal |author=Frossard JL, Steer ML, Pastor CM |title=Acute pancreatitis |journal=Lancet |volume=371 |issue=9607 |pages=143–52 |year=2008 |month=January |pmid=18191686 |doi=10.1016/S0140-6736(08)60107-5 |url=http://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/S0140-6736(08)60107-5}}</ref><ref>{{cite journal |author=Bachmann K, Mann O, Izbicki JR, Strate T |title=Chronic pancreatitis--a surgeons' view |journal=Med. Sci. Monit. |volume=14 |issue=11 |pages=RA198–205 |year=2008 |month=November |pmid=18971885 |doi= |url=}}</ref> Kronisk overdrevent inntak av alkohol kan føre til ødeleggelse av bukspyttkjertelen som fører til sterke kroniske smerter, som igjen kan utvikle seg til [[Bukspyttkjertelkreft|kreft i bukspyttkjertelen]].<ref>{{cite journal |author=Nair RJ, Lawler L, Miller MR |title=Chronic pancreatitis |journal=Am Fam Physician |volume=76 |issue=11 |pages=1679–88 |year=2007 |month=December |pmid=18092710 |doi= |url=}}</ref> Kronisk pankreatitt resulterer ofte i malabsorpsjonsproblemer og diabetes.<ref>{{cite journal |author=Tattersall SJ, Apte MV, Wilson JS |title=A fire inside: current concepts in chronic pancreatitis |journal=Intern Med J |volume=38 |issue=7 |pages=592–8 |year=2008 |month=July |pmid=18715303 |doi=10.1111/j.1445-5994.2008.01715.x |url=http://www3.interscience.wiley.com/resolve/openurl?genre=article&sid=nlm:pubmed&issn=1444-0903&date=2008&volume=38&issue=7&spage=592 }}{{Død lenke|dato=april 2019 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

==Andre systemer==
===Lungene===
Kronisk alkoholinntak svekker flere kritiske cellulære funksjoner i lungene. Disse svekkelsene fører til økt mottakelighet for alvorlige komplikasjoner av lungesykdom. Nyere forskning nevner lungesykdom forårsaket av alkohol som sammenlignbar med leversykdom i forbindelse med alkoholrelatert dødelighet. Alkoholikere har en høyere risiko for å utvikle akutt respiratorisk distressyndrom (ARDS) og har høyere dødelighet av ARDS, sammenlignet med ikke-alkoholikere.

===Nyrestein===
Forskning viser at å drikke alkohol er assosiert med en lavere risiko for å utvikle nyrestein. Én studie konkluderer: «Siden øl syntes å være beskyttende mot nyrestein, bør den fysiologiske effekten av andre stoffer i tillegg til etanol, spesielt de av humle, også undersøkes.»<ref>{{cite journal |author=Hirvonen T, Pietinen P, Virtanen M, Albanes D, Virtamo J |title=Nutrient intake and use of beverages and the risk of kidney stones among male smokers |journal=Am J Epidemiol. |volume=150 |issue=2 |pages=187–94 |date=15. juli 1999|pmid=10412964 |url=http://aje.oxfordjournals.org/cgi/reprint/150/2/187 }}</ref> «... Forbruk av kaffe, alkohol, og vitamin C-tilskudd var negativt assosiert med nyrestein».<ref>{{cite journal |author=Soucie JM, Coates RJ, McClellan W, Austin H, Thun M |title=Relation between geographic variability in kidney stones prevalence and risk factors for stones |journal=Am J Epidemiol. |volume=143 |issue=5 |pages=487–95 |date=1. mars 1996|pmid=8610664 |url=http://aje.oxfordjournals.org/cgi/reprint/143/5/487 }}</ref>

===Seksuell dysfunksjon===
Langtids overdrevent inntak av alkohol kan føre til skader på [[sentralnervesystemet]] og det [[Det perifere nervesystemet|perifere nervesystemet]] som resulterer i tap av seksuell lyst og impotens hos menn.<ref>{{cite journal |author=Taniguchi N, Kaneko S |title=[Alcoholic effect on male sexual function] |language=japansk |journal=Nippon Rinsho |volume=55 |issue=11 |pages=3040–4 |year=1997 |month=November |pmid=9396310 |doi= |url=}}</ref>

===Hormonell ubalanse===
Stort alkoholinntak kan føre til økt utskillelse av østrogen.<ref>{{Cite journal | last1 = Fentiman | first1 = IS. | last2 = Fourquet | first2 = A. | last3 = Hortobagyi | first3 = GN. | title = Male breast cancer. | journal = Lancet | volume = 367 | issue = 9510 | pages = 595–604 | month = Feb | year = 2006 | doi = 10.1016/S0140-6736(06)68226-3 | pmid = 16488803 }}</ref> Det har vært spekulert i om alkoholholdige drikker kan inneholde [[østrogen]] som forbindelser. Hos menn kan høye nivåer av østrogen føre til testikkelsvikt og utvikling av feminine trekk, inkludert utvikling av mannlige bryster, kalt gynekomasti.<ref>{{Cite journal | last1 = Gavaler | first1 = JS. | title = Alcoholic beverages as a source of estrogens. | journal = Alcohol Health Res World | volume = 22 | issue = 3 | pages = 220–7 | month =  | year = 1998 | pmid = 15706799 }}</ref><ref name="Weiss-2005">{{Cite journal | last1 = Weiss | first1 = JR. | last2 = Moysich | first2 = KB. | last3 = Swede | first3 = H. | title = Epidemiology of male breast cancer. | journal = Cancer Epidemiol Biomarkers Prev | volume = 14 | issue = 1 | pages = 20–6 | month = Jan | year = 2005 | url = http://cebp.aacrjournals.org/content/14/1/20.long | pmid = 15668471 }}</ref> Hos kvinner har økt nivå av østrogen på grunn av overdrevent alkoholinntak vært knyttet til økt risiko for [[brystkreft]].<ref name="Weiss-2005"/><ref>{{Cite journal | last1 = Boffetta | first1 = P. | last2 = Hashibe | first2 = M. | title = Alcohol and cancer. | journal = Lancet Oncol | volume = 7 | issue = 2 | pages = 149–56 | month = Feb | year = 2006 | doi = 10.1016/S1470-2045(06)70577-0 | pmid = 16455479 }}</ref>

===Diabetes mellitus===
Folk som drikker moderat, kan ha lavere risiko for diabetes enn avholdsfolk. På den annen side, kan høyt alkoholforbruk og overstadig drikking øke risikoen for type 2 diabetes hos kvinner.<ref>{{cite journal |author=Carlsson S, Hammar N, Grill V, Kaprio J |title=Alcohol consumption and the incidence of type 2 diabetes: a 20-year follow-up of the Finnish twin cohort study |journal=Diabetes Care |volume=26 |issue=10 |pages=2785–90 |year=2003 |month=October |pmid=14514580 |url=http://care.diabetesjournals.org/cgi/content/full/26/10/2785 |doi=10.2337/diacare.26.10.2785}}</ref> Alkoholinntak fremmer insulinsensitivitet.<ref>[247] ^ Hong1 J, RR Smith, AE Harvey og NP Núñez [http://www.nature.com/ijo/journal/v33/n2/abs/ijo2008266a.html Alcohol consumption promotes insulin sensitivity without affecting body fat levels] ''International Journal of Obesity''  (2009) 33, 197-203, doi: 10.1038/ijo.2008.266</ref>

===Revmatoid artritt (leddgikt)===
Regelmessig inntak av alkohol er forbundet med økt risiko for urinsyregikt<ref>{{cite journal |author=Star VL, Hochberg MC |title=Prevention and management of gout |journal=Drugs |volume=45 |issue=2 |pages=212–22 |year=1993 |month=February |pmid=7681372 |doi= 10.2165/00003495-199345020-00004|url=}}</ref><ref>{{cite journal |author=Eggebeen AT |title=Gout: an update |journal=Am Fam Physician |volume=76 |issue=6 |pages=801–8 |year=2007 |month=September |pmid=17910294 |doi= |url=}}</ref> Men alkoholforbruk er forbundet med redusert risiko for revmatoid artritt.<ref>{{kilde www|url=http://arc.org.uk/arthinfo/patpubs/6033/6033.asp |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-06-18 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080613202734/http://www.arc.org.uk/arthinfo/patpubs/6033/6033.asp |arkivdato=2008-06-13 }}</ref><ref>{{cite journal |author=Myllykangas-Luosujärvi R, Aho K, Kautiainen H, Hakala M |title=Reduced incidence of alcohol related deaths in subjects with rheumatoid arthritis |journal=Ann Rheum Dis. |volume=59 |issue=1 |pages=75–6 |year=2000 |month=January |pmid=10627433 |pmc=1752983 |url=http://ard.bmj.com/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=10627433 |doi=10.1136/ard.59.1.75}}</ref><ref>{{cite journal |author=Nagata C, Fujita S, Iwata H, ''et al.'' |title=Systemic lupus erythematosus: a case-control epidemiologic study in Japan |url=https://archive.org/details/sim_international-journal-of-dermatology_1995-05_34_5/page/333 |journal=Int J Dermatol. |volume=34 |issue=5 |pages=333–7 |year=1995 |month=May |pmid=7607794 |doi=10.1111/j.1365-4362.1995.tb03614.x }}</ref><ref>{{cite journal |author=Aho K, Heliövaara M |title=Alcohol, androgens and arthritis |url=https://archive.org/details/sim_annals-of-the-rheumatic-diseases_1993-12_52_12/page/897 |journal=Ann Rheum Dis. |volume=52 |issue=12 |pages=897 |year=1993 |month=December |pmid=8311545 |pmc=1005228 |doi=10.1136/ard.52.12.897-b }}</ref><ref>{{cite journal |author=Hardy CJ, Palmer BP, Muir KR, Sutton AJ, Powell RJ |title=Smoking history, alcohol consumption, and systemic lupus erythematosus: a case-control study |journal=Ann Rheum Dis. |volume=57 |issue=8 |pages=451–5 |year=1998 |month=August |pmid=9797548 |pmc=1752721 |url=http://ard.bmj.com/cgi/content/abstract/57/8/451 |doi=10.1136/ard.57.8.451}}</ref> To nyere studier rapporterer at jo mer alkohol som konsumeres, desto lavere er risikoen for å utvikle revmatoid artritt. Blant de som drakk regelmessig, vil den fjerdedelen som drakk mest, ha opp til 50 % mindre sannsynlighet for å utvikle sykdommen i forhold til den halvparten som drakk minst.<ref>{{cite journal |author=Källberg H, Jacobsen S, Bengtsson C, ''et al.'' |title=Alcohol consumption is associated with decreased risk of rheumatoid arthritis; Results from two Scandinavian case-control studies |journal=Ann Rheum Dis. |year=2008 |month=July |pmid=18535114 |pmc=2937278 |doi=10.1136/ard.2007.086314 |volume=68 |pages=222 |issue=2 }}</ref>

Forskerne merket seg at moderat alkoholforbruk også reduserer risikoen for andre inflammatoriske prosesser som hjerte- og karsykdom.

En studie konkluderte med at «enten beskytter alkohol mot revmatoid artritt (RA), eller så reduserer personer med RA drikkingen etter manifestasjon av RA».<ref>{{cite journal |author=Myllykangas-Luosujärvi R, Aho K, Kautiainen H, Hakala M |title=Reduced incidence of alcohol related deaths in subjects with rheumatoid arthritis |journal=Ann Rheum Dis. |volume=59 |issue=1 |pages=75–6 |year=2000 |month=January |pmid=10627433 |pmc=1752983 |url=http://ard.bmj.com/cgi/content/abstract/59/1/75 |doi=10.1136/ard.59.1.75}}</ref> En annen studie fant at «postmenopausale kvinner som i gjennomsnitt drakk mer enn 14 alkoholholdige drinker per uke hadde redusert risiko for revmatoid artritt...»<ref>{{cite journal |author=Voigt LF, Koepsell TD, Nelson JL, Dugowson CE, Daling JR |title=Smoking, obesity, alcohol consumption, and the risk of rheumatoid arthritis |journal=Epidemiology |volume=5 |issue=5 |pages=525–32 |year=1994 |month=September |pmid=7986867 }}</ref>

===Osteoporose===
Moderat alkoholforbruk er assosiert med høyere bentetthet hos postmenopausale kvinner. «...Alkoholforbruket reduserte sannsynligheten for [[osteoporose]] betydelig.»<ref>{{cite journal |author=Siris ES, Miller PD, Barrett-Connor E, ''et al.'' |title=Identification and fracture outcomes of undiagnosed low bone mineral density in postmenopausal women: results from the National Osteoporosis Risk Assessment |journal=JAMA |volume=286 |issue=22 |pages=2815–22 |year=2001 |month=December |pmid=11735756 |url=http://jama.ama-assn.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=11735756 |doi=10.1001/jama.286.22.2815}}</ref> «Moderat alkoholinntak var assosiert med høyere benmineraltetthet hos postmenopausale eldre kvinner.»<ref>{{cite journal |author=Rapuri PB, Gallagher JC, Balhorn KE, Ryschon KL |title=Alcohol intake and bone metabolism in elderly women |journal=Am J Clin Nutr. |volume=72 |issue=5 |pages=1206–13 |date=1. november 2000 |pmid=11063451 |url=http://intl.ajcn.org/cgi/content/abstract/72/5/1206 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20070927193123/http://intl.ajcn.org/cgi/content/abstract/72/5/1206 |archivedate=2007-09-27 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2006-07-24 |arkivurl=https://archive.today/20120527081459/http://intl.ajcn.org/cgi/content/abstract/72/5/1206 |arkivdato=2012-05-27 |url-status=død }}</ref> «Sosial drikking er assosiert med høyere benmineraltetthet hos menn og kvinner [over 45].»<ref>{{cite journal |author=Holbrook TL, Barrett-Connor E |title=A prospective study of alcohol consumption and bone mineral density |journal=BMJ |volume=306 |issue=6891 |pages=1506–9 |year=1993 |month=June |pmid=8518677 |pmc=1677960 |doi=10.1136/bmj.306.6891.1506 }}</ref> Men misbruk av alkohol er forbundet med bentap.<ref name="Ronis-2007">{{Cite journal  | last1 = Ronis | first1 = MJ. | last2 = Wands | first2 = JR. | last3 = Badger | first3 = TM. | last4 = de la Monte | first4 = SM. | last5 = Lang | first5 = CH. | last6 = Calissendorff | first6 = J. | title = Alcohol-induced disruption of endocrine signaling. | journal = Alcohol Clin Exp Res | volume = 31 | issue = 8 | pages = 1269–85 | month = Aug | year = 2007 | doi = 10.1111/j.1530-0277.2007.00436.x | pmid = 17559547 }}</ref><ref name="Peer-">{{Cite journal  | last1 = Peer | first1 = KS. | last2 = Newsham | first2 = KR. | title = A case study on osteoporosis in a male athlete: looking beyond the usual suspects. | journal = Orthop Nurs | volume = 24 | issue = 3 | pages = 193–9; quiz 200–1 | month =  | year =  2005| doi =  | pmid = 15928528 }}</ref>

===Huden===
Kronisk alkoholmisbruk er assosiert med et bredt spekter av hudlidelser, inkludert [[Elveblest|urtikaria]] (elveblest), porfyri cutanea tarda, rødme, kutane stigmata av [[skrumplever]], [[psoriasis]], kløe, seboreisk eksem og [[rosacea]].<ref>{{cite journal |author=Kostović K, Lipozencić J |title=Skin diseases in alcoholics |journal=Acta Dermatovenerol Croat |volume=12 |issue=3 |pages=181–90 |year=2004 |pmid=15369644 |doi= |url=}}</ref>

En studie konkluderte i 2010 med at «inntak av alkoholholdig øl er forbundet med økt risiko for å utvikle psoriasis blant kvinner. Andre alkoholholdige drikkevarer økte ikke risikoen for psoriasis i denne studien.»<ref>[281] ^ Abrar A. Qureshi, Patrick L. Dominguez; Hyon K. Choi; Jiali Han; Gary Curhan [http://archderm.ama-assn.org/cgi/content/full/archdermatol.2010.204 Alcohol Intake and Risk of Incident Psoriasis in US Women: A Prospective Study]  {{Wayback|url=http://archderm.ama-assn.org/cgi/content/full/archdermatol.2010.204 |date=20100820111906 }} ''Arch Dermatology''  doi: 10.1001/archdermatol.2010.204</ref>

==Immunsystem, bakterieinfeksjoner, virusinfeksjoner og kreft==
===Bakterieinfeksjon===
Det er en beskyttende effekt av alkoholbruk mot aktiv infeksjon med ''H pylori''<ref>{{cite journal |author=Brenner H, Rothenbacher D, Bode G, Adler G |title=Relation of smoking and alcohol and coffee consumption to active ''Helicobacter pylori'' infection: cross sectional study |journal=BMJ |volume=315 |issue=7121 |pages=1489–92 |date=6. desember 1997|pmid=9420488 |pmc=2127930 |url=http://bmj.bmjjournals.com/cgi/content/full/315/7121/1489 }}</ref>  Overdreven alkoholbruk er en kjent risikofaktor for lungebetennelse.

===Forkjølelse===
En studie på forkjølelse fant at «større antall av alkoholholdige drikker (opp til tre eller fire per dag) var assosiert med redusert risiko for å utvikle forkjølelse fordi drikking var assosiert med redusert sykdom forårsaket av infeksjon. Fordelene ved å drikke ble bare funnet blant ikkerøykere.  Selv om alkohol ikke påvirket risikoen for klinisk sykdom for røykere, var alkoholinntak moderat assosiert med redusert risiko for røykere.»<ref>{{cite journal |author=Cohen S, Tyrrell DA, Russell MA, Jarvis MJ, Smith AP |title=Smoking, alcohol consumption, and susceptibility to the common cold |journal=Am J Public Health |volume=83 |issue=9 |pages=1277–83 |year=1993 |month=September |pmid=8363004 |pmc=1694990 |url=http://www.ajph.org/cgi/reprint/83/9/1277 |doi=10.2105/AJPH.83.9.1277}}</ref>

En annen studie konkluderte med: «Mye tyder på at vininntak, særlig rødvin, kan ha en beskyttende effekt mot forkjølelse. Øl, brennevin, og totalt alkoholinntak synes ikke å påvirke forekomsten av forkjølelse.»<ref>{{cite journal |author=Takkouche B, Regueira-Méndez C, García-Closas R, Figueiras A, Gestal-Otero JJ, Hernán MA |title=Intake of wine, beer, and spirits and the risk of clinical common cold |journal=Am J Epidemiol. |volume=155 |issue=9 |pages=853–8 |year=2002 |month=May |pmid=11978590 |url=http://aje.oxfordjournals.org/cgi/content/full/155/9/853 |doi=10.1093/aje/155.9.853}}</ref>

===Kreftsykdommer===
Det [[International Agency for Research on Cancer|internasjonale byrået for kreftforsking]] (Centre International de Recherche sur le Cancer) innen [[Verdens helseorganisasjon]] har klassifisert alkohol som et gruppe 1-karsinogen. Evalueringen sier: «Det er tilstrekkelig dokumentasjon for at alkoholholdige drikkevarer er kreftfremkallende for mennesker... Alkoholholdige drikker er kreftfremkallende for mennesker (Gruppe 1).»<ref>[291] ^ IARC Monographs on the Evaluation of Carcinogenic Risks to Humans: Volume 44 ''[http://monographs.iarc.fr/ENG/Monographs/vol44/volume44.pdf Alcohol Drinking: Summary of Data Reported and Evaluation] {{Wayback|url=http://monographs.iarc.fr/ENG/Monographs/vol44/volume44.pdf |date=20110611041340 }}''</ref>

Det amerikanske[[Helse- og omsorgsdepartementet (USA)|Department of Health &amp; Human Services 'National]] [[Toksikologi|Toxicology]] Program har oppført alkohol som et ''kjent [[Kreftfremkallende stoffer|karsinogen]]''  i 2000.<ref>[292] ^ National Toxicology Program [http://ntp.niehs.nih.gov/ntp/roc/eleventh/profiles/s007alco.pdf  Alcoholic Beverage Consumption: Known to be a human carcinogen] {{Wayback|url=http://ntp.niehs.nih.gov/ntp/roc/eleventh/profiles/s007alco.pdf |date=20100605122604 }} First listed in the ''Ninth Report on Carcinogens''  (2000) (PDF)</ref>

En studie fastslo at «3,6 % av alle krefttilfeller i verden er knyttet til alkoholdrikking, som resulterer i 3,5 % av alle kreftdødsfall».<ref>[293] ^ [http://www.oncolink.com/resources/article.cfm?c=3&amp;s=8&amp;ss=23&amp;id=13383&amp;month=08&amp;year=2006 Burden of alcohol-related cancer substantial] {{Wayback|url=http://www.oncolink.com/resources/article.cfm?c=3&s=8&ss=23&id=13383&month=08&year=2006 |date=20080504161019 |df=iso }}</ref>

The World Cancer Research Funds panelrapport ''Food, Nutrition, Physical Activity and the Prevention of Cancer: a Global Perspective''  finner dokumentasjonen «overbevisende» for at alkoholholdige drikker øker risikoen for de følgende krefttyper: munn, svelg og strupehode, spiserør, colorectum (menn ), bryst (pre-og postmenopause).<ref name="WCRF">[294] ^ WCRF [http://www.dietandcancerreport.org/downloads/Second_Expert_Report.pdf Food, Nutrition, Physical Activity and the Prevention of Cancer: a Global Perspective] {{Wayback|url=http://www.dietandcancerreport.org/downloads/Second_Expert_Report.pdf |date=20090325235446 }}</ref>

Høye konsentrasjoner av [[acetaldehyd]] som produserers når kroppen bryter ned etanol, kan skade DNA i friske celler. The National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism har vist at acetaldehyd reagerer med polyaminer som er naturlig forekommende forbindelser viktige for cellevekst - og lager en spesielt farlig form for mutagen DNA-base som kalles en Cr-PDG addukt.<ref>[295] ^ ''New Scientist''  artikkelen [http://www.newscientist.com/channel/health/mg18725125.600.html «Alcohol's link to cancer explained»]</ref> Selv moderat alkoholforbruk er assosiert med økt risiko for visse former for kreft.<ref name="Andréasson-"/>

==Alkohols innvirkning på foster==
Føtalt alkoholsyndrom eller FAS er en lidelse med permanente medfødte defekter som oppstår hos barn av kvinner som drikker [[Alkoholer|alkohol]] under svangerskapet. Å drikke mye eller i den tidlige fasen av fosterutviklingen har vært avgjørende knyttet til FAS, moderat forbruk er assosiert med fosterskade.<ref name="Andréasson-">{{Cite journal | last1 = Andréasson | first1 = S. | last2 = Allebeck | first2 = P. | title = [Alcohol as medication is no good. More risks than benefits according to a survey of current knowledge] | journal = Lakartidningen | volume = 102 | issue = 9 | pages = 632–7 | date = 28. februar – 6. mars 2005 | pmid = 15804034 }}</ref> Alkohol krysser placentabarrieren og kan hemme fosterets vekst eller vektøkning, skape særegne ansiktsstigmata, ødelegge nerveceller og hjernestrukturer, og kan forårsake andre fysiske, mentale eller atferdsmessige problemer.<ref>{{cite journal |author=Ulleland CN |title=The offspring of alcoholic mothers |journal=Ann. N. Y. Acad. Sci. |volume=197 |issue= |pages=167–9 |year=1972 |month=May |pmid=4504588 |doi=10.1111/j.1749-6632.1972.tb28142.x }}</ref> Alkoholeksponering i fosterlivet er den viktigste kjente årsak til [[Psykisk utviklingshemming|mental retardasjon]] i den vestlige verden.<ref>{{cite journal |author=Abel EL, Sokol RJ |title=Incidence of foetal alcohol syndrome and economic impact of FAS-related anomalies |journal=Drug Alcohol Depend |volume=19 |issue=1 |pages=51–70 |year=1987 |month=January |pmid=3545731 |url=http://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/0376-8716(87)90087-1 |doi=10.1016/0376-8716(87)90087-1 }}</ref> Alkoholbruk under svangerskapet er forbundet med resistens mot [[insulin]] og insulin-lignende [[vekstfaktor]] i hjernen.<ref name="Ronis-2007"/>

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://www.helsebiblioteket.no/Psykisk-helse/Rus-og-avhengighet Helsebibliotekets sider om rus og avhengighet]
* [http://bestpractice.bmj.com/best-practice/search.html?searchableText=alcohol&x=0&y=0&aliasHandle= Alkohol i oppslagsverket BMJ Best Practice]
* [http://www.bu.edu/act/alcoholandhealth/index.html Alcohol and Health: Current Evidence.  ] {{Wayback|url=http://www.bu.edu/act/alcoholandhealth/index.html |date=20070427093736 }}[http://www.bu.edu/act/alcoholandhealth/index.html Boston University/National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism Journal] {{Wayback|url=http://www.bu.edu/act/alcoholandhealth/index.html |date=20070427093736 }}
* [http://apps.nccd.cdc.gov/ardi/Report.aspx?T=AAM&amp;P=9d3057a6-5cda-416d-ba10-41e7b8ebd521&amp;R=c22869f8-a1d3-48a8-8095-9142c6de5baf&amp;M=1d04dc84-f775-4032-9ab3-75bc10221b2b&amp;L=&amp;F=AAMCauseGenderNew&amp;D=A Alcohol-Attributable Deaths Report, United States 2001]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [http://ec.europa.eu/health-eu/my_lifestyle/alcohol/index_en.htm Health-EU Portal]  Alcohol and Health in the EU
* [http://www.drinking.nhs.uk/index.html Alcohol is linked to high blood pressure, cancers and heart attack] {{Wayback|url=http://www.drinking.nhs.uk/index.html |date=20101201180308 }} (NHS)

{{Helsenotis}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Risikopreget alkoholbruk]]