Hopp til innhold

Lakkarbeider

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rød lakkboks fra Hongzhitiden (1488–1505) under Ming-dynastiet i Kina.

Lakkarbeider er et begrep som favner flere tusen år gamle kunst- og kunsthåndverkstradisjoner særlig i Kina men også i andre asiatiske eller østasiatiske land.

Det er fra prehistorisk tid funnet lakkarbeider i Kina fra så lang tid tilbake som til steinalderen, og i Japan fra den senere Jōmon-kulturen.[1] Det eldste kjente lakkobjektet, en rød trebolle, ble funnet under urgravninger på et felt fra Hemudukulturen (ca. 5. årtusen f.Kr.) i Zhejiang i Kina.[2][3][4]

Den lakk som benyttes, stammer fra saften fra lakktreet (Rhus verniciflua, synonym: Toxicodendron vernicifluum) som vokser i det sørlige Kina. Den tykke harpiksen fra treet er glinsende. Den beskytter de treoverflater som det appliseres på mot fukt og treormer.

Lakken (kinesisk: qi) tappes om sommeren fra rundt ti år gamle lakktrær. Saften er svært giftig. Etter tappingen dør treet, skjønt gir næring for nye skudd som raskt vokser frem.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Webb, Marianne (2000). Lacquer: Technology and conservation. Oxford: Butterworth-Heinemann. s. 3. ISBN 978-0-7506-4412-9. 
  2. ^ Fung, Christopher (1994). «The Beginnings of Settled Life». China: Ancient Culture, Modern LandGratis registrering kreves. Norman: University of Oklahoma Press. s. 52. ISBN 9780806126838. 
  3. ^ Li, Li (2011). China's Cultural Relics (3rd utg.). Cambridge: Cambridge University Press. s. 139–140. ISBN 9780521186568. 
  4. ^ Bagley, Robert (1999). «Shang Archaeology». The Cambridge History of Ancient China: From the Origins of Civilization to 221 B.C. Cambridge: Cambridge University Press. s. 178. ISBN 9780521470308. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]