Lada (gudinne)
| Lada | |||
|---|---|---|---|
.1998%D0%B3.29,6%D1%8520,2.jpg) En moderne framstilling av Lada | |||
| Trossystem | Slavisk mytologi | ||
| Religionssenter | Øst-Europa | ||
| Andre navn | Lado | ||
| Foreldre | (?) | ||
| Aspekt | Våren, ekteskap og kjærlighet | ||
Lada eller Lado er i henhold til slavisk mytologi i førkristen tid navnet på en kvinnelig guddom som kan assosieres i aspekter som harmoni, glede, ungdom, kjærlighet og skjønnhet. Mer spesifikt var hun en fruktbarhetsgudinne knyttet særskilt til våren, ekteskap og kjærlighet.
Ordet «Lado» opptrer i mange slavisk og baltiske folkesanger og bryllupssanger, særskilt de som ble sunget under Ivan Kupala, midtsommerfesten, og andre sommerfestivaler. Det er ingen primære kilder for guddommen, men er dokumentert i sekundære og indirekte kilder.
Etymologi[rediger | rediger kilde]
Betydningen av ordet «Lada/Lado», om det faktisk finnes en, er uklar. Hypotetiske urslaviske *ladъ, i betydningen «harmoni, samstemt», noe som kan avledes til «vakker» etc, men er av ukjent opprinnelse.[1][2]
Historie[rediger | rediger kilde]
Lucas fra Wielki Koźmin, en lærd og rektor ved Universitetet i Kraków, omtalte i en kommentar, skrevet en gang i tiden 1405-1412, at Lada var en av flere guder som tidligere ble dyrket i Polen (de andre var Jassa og Nia).[3]
- «Non Lada, non Yassa, non Nia, que suntnomina alias ydolorum in Polonia hic cultorum, ut quedam cronice testantur ipsorum Polonorum.»
- «Ikke Lada, Yassa eller Nia, som forresten er navnene på gudene som ble dyrket her i Polen, som bevitnet i bestemte krøniker til polakkene.»[4]
De fleste av disse guddommene ble senere inkludert i lister av polske førkristne guddommer av Jan Długosz i 1480 i hans Annales seu cronicae incliti Regni Poloniae, og deretter av Maciej Miechowita i hans Chronica Polonorum rundt 1519.
Den kroatiske etnolog Vitomir Belaj har studert et stort antall sanger tilknyttet sommerfestivaler i ulike slaviske områder. Ikke alle har direkte referanser til Lada/Lado, men gjerne en figur ved navn Ivan eller Ivo, det vil si Johannes, løst assosiert med Johannes Døperen, hvis kristne helligdag om sommeren. Sangene har derimot ingen likhet med den kristne helgen eller et særskilt kristent innhold. Belaj mener at i disse sangene er Ivan/Ivo et navn som erstatter en eldre slavisk guddom som ble feiret om sommeren, og ved innføringen av kristendommen, ble den førkristne feiringen isteden erstattet av en feiring av Johannes Døperen. Belaj har foreslått å identifisere denne tapte guddommen med Jarilo, en betydelig slavisk guddom for vegetasjon, høsting og fruktbarhet.[5]
Tilsvarende har Nikola Begović i Srpske narodne pjesme iz Like i Banije (1885) dokumentert en serbisk Lado-sang sunget av unge piker som sto i sirkel og som viser at førkristne forestillinger levde videre i kristen forkledning. Omkvedet er «Lado er vakker!»[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «лад», Wiktionary
- ^ «Łado - bóg słońca, wojny i prawa» Arkivert 11. desember 2016 hos Wayback Machine., Bogowiepolscy; lengre, om enn noe spekulativ, diskusjon om navnet og guddommen
- ^ «Just Three Gods», In Nomine Jassa
- ^ Kolankiewicz, Leszek (1999): Dziady. Teatr święta zmarłych. Gdańsk: DiG, ISBN 83-87316-39-3, s. 416-417. Oversettelse til norsk ved Wikipedia for anledningen.
- ^ Belaj, Vitomir (1998): «Hod kroz godinu, mitska pozadina hrvatskih narodnih vjerovanja i obicaja», Golden Marketing, Zagreb, ISBN 953-6168-43-X
- ^ Eksempel på tilsvarende sang: «7. Majka Petrova Ide U Kolo», Zlatna Pjena Od Mora