Hopp til innhold

Læringsmiljø

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Læringsmiljø er et begrep som i den norske undervisningssektoren brukes om summen av alle de forhold som kan tenkes å virke inn på elevenes muligheter til å tilegne seg kunnskap samt fysisk og psykisk helse.

Ifølge Læringsplakaten, som ble introdusert som en del av Kunnskapsløftet 2006, skal den offentlige skolen sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring (Opplæringsloven kapitel 9a).

Elevundersøkelser og annen forskning tyder på at læreren har avgjørende betydning for læringsmiljøet.[1]

Læringsmiljø i universitets- og høgskoleloven

[rediger | rediger kilde]

Definisjon

[rediger | rediger kilde]

Læringsmiljø er i universitets- og høgskoleloven § 4-3 (4) definert som følger:

Læringsmiljøet er de forholdene som virker inn på studentenes muligheter til å tilegne seg kunnskap, og som er av betydning for studentenes fysiske og psykososiale helse. I et helhetlig læringsmiljø inngår fysiske, digitale, organisatoriske, pedagogiske og psykososiale forhold som del av det helhetlige læringsmiljøet. Departementet kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser om krav til læringsmiljøet.[2]

Varslingsrett

[rediger | rediger kilde]

Retten til å varsle om kritikkverdige forhold, er definert i universtitet og høgskoleloven § 4-3 b:

En student har rett til å varsle om kritikkverdige forhold ved institusjonen. Gjengjeldelse mot studenten som varsler, er forbudt.".[3]

Forarbeidet sier ingenting om paragrafen, slik at en må legge arbeidsmiljølovens forarbeid for liknende paragraf til grunn. Utover at man kan velge om man vil varsle skriftlig eller muntlig, kan man fremsette et anyonym varsel:

Det gjelder ingen formkrav for å varsle, og både muntlige og skriftlige ytringer om kritikkverdige forhold i arbeidsgivers eller innleiers virksomhet regnes som varsel. Anonyme varsel omfattes også.[4]

Kritikkverdige forhold er forklart gjennom et tidligere forarbeid:

Dette betyr at for det første omfattes straffbare forhold (økonomisk kriminalitet, miljøkriminalitet, vold, brudd på helse-, miljø- og sikkerhetsregler, osv). For det andre omfattes andre ulovlige forhold som ikke er straffbare. For det tredje omfattes antakelig brudd på andre etiske normer.[5]

Det betyr at hvis en har rimelig grunn til å tro at det har skjedd noe straffbart, eller at relevante lover eller etiske retningslinjer er brutt, så anses det som kritikkverdige forhold,

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Hilde Larsen Damsgaard: Når hver time teller : Muligheter og utfordringer i en profesjonell skole. Cappelen akademisk forl. Oslo 2007. 308 s. ISBN 978-82-02-27055-1
  2. ^ «Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven)». lovdata.no. Lovdata. Besøkt 5. juni 2024. 
  3. ^ «Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 5. juni 2024. 
  4. ^ «Prop. 74 L (2018–2019) Endringer i arbeidsmiljøloven (varsling)». Regjeringen.no. Arbeids- og sosialdepartementet. 5. april 2019. Besøkt 5. juni 2024. 
  5. ^ «Ot.prp. nr. 84 (2005-2006) Om lov om endringer i arbeidsmiljøloven (varsling)». Regjeringen.no. Arbeids- og inkluderingsdepartementet. 9. juni 2006. Besøkt 5. juni 2024. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata