Kvernsteinsbruddene i Hyllestad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tidligere kvernsteinsbrudd i Hyllestad

Kvernsteinsbruddene i Hyllestad i Sogn og Fjordane er det eldste og et av de største produksjonsområdene for kvernsteiner i Norge med nærmere 400 steinbrudd.

Den naturlige forutsetningen for kvernsteinsproduksjonen var bergarten granatglimmerskifer. Steinbruddene ligger fra strandsona langs Åfjorden og opp til ca. 200 moh, men de aller fleste ligger mindre enn en km fra sjøen og nærmeste utskipingshavn. Produksjonen av kvernstein går tilbake til vikingtid, ca. 800-tallet og strekker seg helt fram på 1900-tallet. I vikingtid og middelalder ble kvernsteinene formet og hogd ut direkte fra fast fjell, og i flere av steinbruddene står det fortsatt igjen kvernsteiner som aldri ble løst fra berget. Den storstilte produksjonen har siden vikingtid bidratt til å forandre det opprinnelige landskapet. Flere steder ligger steinbrudd og hauger med produksjonsavfall så tett at den opprinnelige topografien ikke lenger er synlig. To utskipingshavner er også registrert. Der ligger store mengde kvernsteiner og ballaststein i sjøen, og vitner om lasting og lossing som en gang foregikk. Til sammen utgjør alle sporene i kvernsteinslandskapet et unikt og omfattende kulturminne med spor etter en mer enn 1200 år gammel bergverksvirksomhet. Fra 1600-tallet og fremover begynte produksjonen i Hyllestad å minke. I nyere tid ble også en ny teknologi tatt i bruk i kvernsteinsbruddene – utvinning ved hjelp av krutt. Denne produksjonen pågikk fram til 1930.

Produktene fra Hyllestad[rediger | rediger kilde]

Steinkorset på kirkegården i Loen er fra steinbruddet i Hyllestad[1]
Kvernsteinsparken med eksempel på steinkors i samme bergart.

Hovedproduktet fra Hyllestad var kvernsteiner til håndkverner. Håndkverna bestod av en roterende overstein med håndtak av tre og en fast understein, og oversteinen ble dreiet med håndkraft. Ved maling ble kornet tømt ned i kvernøyet på oversteinen, og det malte melet kom ut i ytterkant av kvernsteinene. Kvernsteinene ble produsert for det brede lag av befolkningen. I middelalderen hadde kvernsteinsbruddene fått et utvidet produktspekter. I tillegg til kvernsteiner for håndkverner ble også møllesteiner for vannmøller, steinkors[2] og gravheller produsert. Steinkorsene fra Hyllestad finner vi i dag igjen langs kysten av både Sogn og Fjordane og Rogaland. Steinkorsene og gravhellene var trolig bestillingsverk og ble produsert for aktører tilhørende eliten i samfunnet.

Handel og distribusjon[rediger | rediger kilde]

Proveniensundersøkelser viser at kvernsteiner og møllesteiner fra Hyllestad hadde en vid distribusjon, og Hyllestad var del av et internasjonalt handelsnettverk i vikingtid og middelalder. Flere forliste kvernsteinslaster med kvernsteiner og møllesteiner fra Hyllestad er registrert langs norskekysten. Hyllestadsteinene ble eksportert over stort sett hele Norge, men også til Sverige, Danmark, Nord-Tyskland og Vesterhavsøyene. Distribusjonen startet i slutten av vikingtid, ca. 950, med en økning inn i middelalderen, da med Bergen som viktig stapelhavn. I nordøstlige deler av Danmark og Sørvest-Sverige er kvernsteinene fra Hyllestad nærmest enerådende. Steinene finnes også i Hedeby/Schleswig og Vesterhavsøyene, men noe sjeldnere.

Kvernsteinsparken[rediger | rediger kilde]

Kvernsteinsparken er i dag et friluftsmuseum som formidler historien omkring produksjonen av kvernstein.

Kvernsteinsparken er etablert innenfor produksjonslandskapet i Hyllestad, som et visningsområde med fokus på formidling av kvernsteinshistorien. En sti er lagt gjennom kvernsteinslandskapet der steinbrudd med spor etter uttak av kvernstein og møllesteiner og enorme hauger med produksjonsavfall ligger tett i tett. I utkanten av steinbruddene er det etablert et aktivitetsområde der besøkende kan få demonstrert og selv prøve forskjellige aktiviteter som steinhogging, maling av korn med håndkvern og å arbeide i smien. To laster med kvernsteiner fra gamle skipsforlis er stilt ut i Kvernsteinsparken. Kvernsteinsparken ble åpnet i 2002 av Dronning Sonja.

Kvernsteinsbruddene i Hyllestad som Verdensarv[rediger | rediger kilde]

Kvernsteinsbruddene i Hyllestad er, sammen med skipshaugene i Vestfold, nominerte til UNESCOs verdensarvliste. De inngår som Norge sitt bidrag i en transnasjonal serienominasjon: Viking Age Sites in Northern Europe.

I Hyllestad har man i 1990-åra drevet et forskningsprosjekt på hogging av kvernstein, for å gjenskape teknikken slik det ble gjort den gang da steinen ble hugget ferdig ut av fjellet. Prosjektet var et samarbeid med Håndverksregisteret på Maihaugen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Irene Baug 2002: Kvernsteinsbrota i Hyllestad. Arkeologiske punktundersøkingar i steinbrotsområdet i Hyllestad i Sogn og Fjordane. Bergverksmuseet. Skrift nr. 22. Kongsberg.
  • Irene Baug 2013: Quarrying in Western Norway. An archaeological study of production and distribution in the Viking period and the Middle Ages. Doktorgradsavhandling ved Universitetet i Bergen.
  • Carelli, P. and Kresten, P. 1997: Give us this day our daily bread. A study of Late Viking Age and Medieval Quernstones in South Scandinavia. Acta Archaeologica, 68, 109–137.
  • Tom Heldal og Elisabeth Bloxam 2008: Kartlegging og karakterisering av kvernsteinsbruddene i Hyllestad. NGU Rapport 2007.079.
  • tor grenne, Tom Heldal, Gurly B. Meyer and Elisabeth Bloxam 2008: From Hyllestad to Selbu: Norwegian millstone quarrying through 1300 years. Geology of Society. Geological Survey of Norway Special Publication (Norges geologiske undersøkelse): 47-66. Trondheim.
  • Astrid Waage 2005: Kvernsteinsdrifta i Hyllestad. Fortidsvern 2005:2 .
  • Arild Marøy Hansen 1991: Kverna som maler på havets bunn. Sjøfartshistorisk årbok 1991.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]