Kvakkfaktor
.jpg)
På en sykkel er kvakkfaktoren (engelsk: quack factor eller Q factor[1][2]) avstanden mellom pedalenes festepunkter på krankarmene, målt parallelt med akslingen gjennom kranklageret.[3]
Etymologi[rediger | rediger kilde]
.jpg)
Navnet er en referanse til den bredbente holdningen og vaggende gangen til ender.[4] Begrepet ble funnet på av den amerikanske sykkeldesigneren og forfatteren Grant Petersen da han jobbet hos Bridgestone Bicycles.[5]
Fordeler med liten kvakkfaktor[rediger | rediger kilde]
Q-faktor avhenger både av kranklagerets bredde (aksellengde) og formen til kranksettet. Krankaksler varierer i lengde fra 102 mm til 127 mm. Kranker til terrengsykkel er vanligvis omtrent 20 mm bredere enn landevegskranker.[6]
En større kvakkfaktor (bredere benstilling) vil bety mindre klaring til bakken i svinger mens man tråkker (for en gitt høyde over bakken på krankhuset og en gitt kranklengde). En mindre kvakkfaktor (smalere benstilling) er ønskelig på liggesykler med kåpe fordi det gjør at kåpen kan være smalere, og dermed mindre og lettere.[6] Sheldon Brown uttalte at smalere benstilling var ergonomisk overlegent fordi det passer bedre med det naturlige ganglaget til mennesker hvor fotsporene er nesten helt inntil hverandre.[7]
Forskere fra Universitetet I Birmingham i Storbritannia har antydet at smalere kvakkfaktor er mer effektivt, sannsynligvis på grunn av forbedret kraftoverføring under pedaltråkket, samt potensial for redusert variabilitet i knær og derved lavere risiko for skade.[8][9]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Q-Factor Explained | 7 Pictures | | Pedal Chile |
- ^ Could altering your Q Factor make you more comfortable - or faster - on the bike? | Cycling Weekly
- ^ «Hey Pal - What's Your Q Factor?». Bridgestone. Besøkt 29. mai 2011.
- ^ Petersen, Grant. Just Ride. New York, NY: Workman Publishing. ISBN 9780761155584.
- ^ Brown, Sheldon. «Q-factor». Sheldon Brown. Besøkt 29. mai 2011.
- ^ a b Beauchamp, Warren. «The Q-Factor». Besøkt 29. mai 2011.
- ^ Brown, Sheldon. «Tread». Sheldon Brown. Besøkt 29. mai 2011.
- ^ Disley, B.X.; Li, F-X. «The effect of Q Factor on gross mechanical efficiency and muscular activation in cycling». Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports. 24: 117–21. PMID 22612455. doi:10.1111/j.1600-0838.2012.01479.x.
- ^ Disley, B.X.; Li, F-X. «Metabolic and kinematic effects of self-selected q factor during bike fit». Research in Sports Medicine. 22: 12–22. PMID 24392768. doi:10.1080/15438627.2013.852093.