Kvagga
Kvagga eller quagga (Equus quagga quagga) er en nå utdødd underart av arten steppesebra (Equus quagga), som er den vanligste sebraarten i hestefamilien (Equidae).[1]
-südafrikanische_Steppenzebras-Quaggas.jpg)
Den siste kvaggaen døde i Amsterdam Zoo den 12. august i 1883. I vill tilstand døde underarten ut i 1870-årene. Den ble jaktet til utryddelse. Bare en eneste quagge noensinne er blitt fotografert i levende tilstand - bilde på denne siden) - og bare 23 huder av quaggaen er blitt bevart for ettertiden. I 1984 ble kvaggaen det første utdødde dyret hvis DNA ble analysert.
Navn
[rediger | rediger kilde]Navnet «quagga» er overtatt fra et khoikhoi-språk. Den doble «G» ble opprinnelig uttalt som en strupelyds-«ch», som fortsatt brukes på afrikaans i dag, men vanligvis ikke på andre språk. Den strupelyden skal visstnok være avledet fra quaggaens røst. Men siden det ikke finnes opptak av dyrenes stemmer, er en verifikasjon av dette ikke lenger mulig.[2]
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Kvaggaen hadde et sebraliknende hode med stripemønter som rakk nedover halsen på dyret og videre ut over ryggen og flankene. På ryggen ble imidlertid det karakteristiske sebramønstret svakere. Mot lendet og hoftene, i buken og nedover beina var mønsteret fraværende. Buken og lemmene var lyse, nærmeste hvite, mens resten av dyret var brunfarget.
Den fantes tidligere i store antall i Oranjefristaten og Kapp-provinsen i Sør-Afrika, men etter hvert som landet ble bosatt av hollandske nybyggere ble den jaktet til utryddelse omkring 1878. Trolig fordi den konkurrerte med buskapen om føden.
Kvaggaer har blitt igjenkjent fra hulekunst som tilskrives det innfødte san-folket i Sør-Afrika.[3] Siden det var lett å finne og drepe kvaggaen, ble den jaktet på av tidlige nederlandske nybyggere og senere av afrikanere for å skaffe kjøtt eller for skinnene deres. Skinnene ble handelsvare, eller utnyttet lokalt. Kvaggaen var sannsynligvis ekstra sårbar for utryddelse på grunn av dens begrensede utbredelsesområde.[4] Lokale bønder brukte dem som vakter for husdyrene sine, da de sannsynligvis ville angripe inntrengere.[4] Kvaggaer ble sagt å være livlige og svært anspente, spesielt hingstene.
Kvaggaer ble brakt til europeiske dyreparker, og et forsøk på avl i fangenskap ble gjort i London Zoo, men dette ble stoppet da en enslig hingst mistet livet da det slo seg mot en vegg etter å ha mistet besinnelsen.[5] På den annen side ble det sagt at kvaggaer i fangenskap i europeiske dyreparker var tammere og mer føyelige enn Burchells sebra (Equus quagga).[6] Ett eksemplar ble rapportert å ha levd i fangenskap i 21 år og 4 måneder, og døde i 1872.[6]
Kvaggaprosjektet
[rediger | rediger kilde]Kvaggaprosjektet (The Quagga Project South Africa) er et sørafrikansk prosjekt som har til hensikt å forsøke å gjenskape kvaggaen og reintrodusere den i sitt opprinnelige habitat. Prosjektet, som startet i 1987, har hatt en viss suksess til nå, men mye arbeid gjenstår.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Hack, M.A., East, R. & Rubenstein, D.I. 2008. Equus quagga ssp. quagga. I: IUCN 2013. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2013.1. Besøkt 2013-11-12
- ↑ The Quagga Project: Origin of the name "Quagga". (Arkivert [Date missing] hos quaggaproject.org [Error: unknown archive URL])
- ↑ Ouzman, S.; Taçon, P. S. C.; Mulvaney, K.; Fullager, R. (2002). «Extraordinary Engraved Bird Track from North Australia: Extinct Fauna, Dreaming Being and/or Aesthetic Masterpiece?». Cambridge Archaeological Journal. 12: 103–112. doi:10.1017/S0959774302000057.
- 1 2 Weddell, B. J. (2002). Conserving Living Natural Resources: In the Context of a Changing World
. Cambridge University Press. s. 46. ISBN 978-0-521-78812-0. - ↑ Piper, R. (20. mars 2009). Extinct animals: an encyclopedia of species that have disappeared during human history. Greenwood Press. s. 33–36. ISBN 978-0-313-34987-4. Besøkt 23. juni 2013.
- 1 2 Nowak, R. M. (1999). Walker's Mammals of the World. 1. Johns Hopkins University Press. s. 1024–1025. ISBN 978-0-8018-5789-8.
