Kurgan-hypotesen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Kurgan-hypotese»)
De fire vandrende kurgankulturene (Kurgan I–IV), i henhold til Marija Gimbutas.

Kurgan-hypotesen eller Kurganteorien er det mest aksepterte forslaget av flere forklaringer på opprinnelsen og spredningen av indoeuropeiske språk.[1] Den postulerer at folket fra den arkeologiske kurgankulturen på den pontiske steppen var de mest sannsynlige utøverne av urindoeuropeisk språk, forløperen til indoeuropeiske språk. Begrepet er avledet fra kurgan (курган), et tyrkisk lånord i russisk for en gravhaug.

Denne hypotesen ble først fremmet på 1950-tallet av den litauisk-amerikanske arkeologen Marija Gimbutas, som benyttet begrepet for å gruppere ulike kulturer, inkludert Jamnakulturen (eller Gropgravkulturen) og dens forløpere. David Anthony har imidlertid benyttet kjernen i Jamnakulturen og dets forhold til andre sivilisasjonskulturer som referansepunkt.

Marija Gimbutas definerte «Kurgankulturen» som komponert av fire etterfølgende perioder hvor den eldste (Kurgan I) inkluderte Samara- og Seroglazovka-kulturene ved regionen Dnepr/Volga i kobberalderen (tidlig i 4. millennium f.Kr.). Disse kulturene var nomader som drev pastoralt landbruk, og som i henhold til modellen, ved tidlig i 3. millennium f.Kr. hadde ekspandert over hele den pontisk-kaspiske steppe og inn i østlige Europa.[2]

Den effektive spredningen av indoeuropeiske språk tillegges deres bruk av hester, som gjorde at de kunne effektivt forflytte seg over de vidstrakte steppene i østlige og sentrale Europa og underlegge seg disse områdene i før-romersk tid.[trenger referanse]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Mallory, J.P. (1989): In Search of the Indo-Europeans, Thames and Hudson, ISBN 0-500-27616-1, s. 185. Sitat: «The Kurgan solution is attractive and has been accepted by many archaeologists and linguists, in part or total. It is the solution one encounters in the Encyclopædia Britannica and the Grand Dictionnaire Encyclopédique Larousse
  2. ^ Gimbutas, Marija (vår–sommer 1985): «Primary and Secondary Homeland of the Indo-Europeans: comments on Gamkrelidze-Ivanov articles» i: Journal of Indo-European Studies 13 (1&2): 185–201), s. 190.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]