Kundetilpasset masseproduksjon

Kundetilpasset masseproduksjon er en form for masseproduksjon som gjennomfører spesialtilpasning av produktene i sluttfasen av produksjonen.

Masseproduksjon etterfulgte håndverksproduksjon og skiller seg markant fra denne. Her er produktene standardiserte, og de produsereres i store mengder. Behovet for investeringer i maskiner, utstyr og bygninger er meget stort. Maskiner utfører store deler av prosessene, og arbeidsoppgavene blir stykket opp i jobber som kan utføres av ansatte uten eller med liten fagutdannelse. Markedet er ofte internasjonalt, og det forutsettes at man produserer store volumer over lang tid.

Masseproduksjon ble en realitet 13. januar 1914, da Henry Ford for første gang startet et samlebånd i en av sine bilfabrikker. Sammenlignet med håndverksproduksjon viste det seg at masseproduksjon gav langt lavere pris per produsert enhet. På denne tiden økte folks kjøpekraft betydelig. Disse to forholdene førte til sterk vekst i etterspørselen, og man kunne snakke om at det var «selgers marked». Å ha kontroll over alle ressurser var en hovedoppgave for produksjonsledelsen. Ford drev sauefarmer for å sikre leveransene av ull til å stoppe bilsetene med, og NSB i Norge hadde skreddere som sydde uniformer til de jernbaneansatte.

I dag har mye av dette forandret seg. De grunnleggende ideene bak masseproduksjonen praktiseres fortsatt, men nå er stordriftsfordelene ytterligere forsterket ved bruk av datateknologi og høy grad av automatisering. Dette gjelder for eksempel ved produksjon av husholdningsapprater, standardkomponenter til datamaskiner, lyspærer, biler og innen elektrokjemisk prosessindustri. I økende grad blir stordriften kombinert med spesialtilpasning av prdouktene i sluttfasen av produksjonen. Kundene opplever derfor at produktene er tilpasset deres spesielle behov selv om de i hovedsak består av masseproduserte standardkomponenter.