Kjøpekraft
Kjøpekraft (også kjent som «disponibel reallønn») er nettoinntekt etter fratrekk av skatter og faste utgifter. Økt kjøpekraft betyr at det er mer penger igjen, etter at skatt og faste utgifter er betalt.[1]
Ved stigende priser kan en likevel oppleve reallønnsvekst samtidig med redusert kjøpekraft. Økt kjøpekraft er et resultat av at lønnsutviklingen er høyere enn prisstigningen.
Økonomi
[rediger | rediger kilde]I samfunnsøkonomien defineres kjøpekraft som «det antall varer eller tjenester som kan kjøpes for en pengeenhet».[2] Sammenlignes antall brød man fikk for en krone i 1950 mot antall brød man får i dag, hadde en krone større kjøpekraft i 1950, fordi man ville fått flere brød for pengene.
Hvis inflasjonen øker, mens inntekten holder seg stabil, faller kjøpekraft (reallønnen). Men hvis inntekten øker mer enn inflasjonen, øker inntektens kjøpekraft (reallønnen).
Som eksempel kan perioden 1976-2013 deles i 19 magre og 18 fete år. Fra 1976 til 1995 var vekst i reallønnen gjennomsnittlig 0,5 % pr år. Ikke ett eneste år klatret veksten over 2 %, og i fem av disse årene gikk reallønnen ned. Utenriksøkonomien gikk med betydelig underskudd, angivelig fordi lønnsnivået var for høyt i forhold til effektiviteten. I 1979 ble det pris- og lønnsstopp, fulgt av svekkelser av kronekursen utover i 1980-årene. Kontrasten var stor til utviklingen etter 1995 og frem til 2013, da reallønn og kjøpekraft vokste med minst 2 % i 13 av årene. Arbeidsledighetstallene falt, og kronekursen styrket seg for det meste. Norge fikk godt betalt for eksportvarer, samtidig som Kina sørget for billige importvarer.[3] Timelønnsveksten var spesielt sterk midt på 70-tallet, der både reallønn pr time og realdisponibel inntekt viste klar vekst for arbeidstakerne 1970-1977. Lønns- og prisstoppen i 1979 bremset dette, som tiltok igjen i starten av 1980-tallet. Sterk prisvekst førte imidlertid til at kjøpekraften ikke var høyere i 1984 enn i 1977. Timelønnsveksten tiltok i 1987 etter arbeidstidsforkortelsen, og sammen med rekordartet sysselsettingsvekst førte dette til økt reallønn og kjøpekraft fremover.[4]
Finansiell kjøpekraft
[rediger | rediger kilde]Finansiell kjøpekraft er summen av disponibel kapital og kredittevne. Det gjelder for både forvaltning, bedrifter og konsumenter.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ «Forskjellen på reallønn og kjøpekraft», fagforbundet.no
- ↑ Storli, Marie: «kjøpekraft» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 10. mars 2026 fra
- ↑ «Lønnshistorien: 19 magre og 18 fete år», Aftenposten 6. mars 2014
- ↑ «Inntektsdannelsen i Norge», Forbruker- og administrasjonsdepartementet, juli 1988, regjeringen.no