Kubikkrot

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Kubikkroten av et reelt tall a er det unike, reelle tallet som opphøyd i 3. blir a, altså løsningen til ligningen . Kubikkroten av a skrives .

For eksempel er og , fordi og .

Iblant blir kubikkrot brukt som navn på en løsning til ligningen også i andre situasjoner, f. eks. når a og x er komplekse tall. Da er kubikkroten til a ikke entydig gitt, fordi ligningen har mer enn én løsning.

Plott av y = 3x. Plottet er symmetrisk med hensyn til origo, ettersom den er en odde funksjon. Ved x = 0 har denne grafen en vertikal tangent.

En kubikkrot av et tall x er et tall slik at a3 = x. Alle reelle tall (unntatt null) har nøyaktig én reell kubikkrot og et par av komplekskonjugerte kubikkrøtter, og alle komplekse tall forskjellig fra null har tre forskjellige komplekse kubikkrøtter. For eksempel er den reelle kubikkroten av 8, betegnet 38, 2, fordi 23 = 8, mens de andre kubikkrøttene av 8 er −1 + 3i og −1 − 3i. De tre kubikkrøttene av −27i er

Kubikkrotoperasjonen er ikke assosiativ eller distributiv med addisjon eller subtraksjon.

I noen sammenhenger, spesielt når radikanden er et reelt tall, er det en av røttene (i dette tilfellet den reelle) som betegnes med rottegnet 3. Kubikkrotoperasjonen er assosiativ med eksponentiering og distributiv med multiplikasjon og divisjon hvis man bare tar reelle tall med i betraktningen, men ikke alltid med komplekse tall: for eksempel er kuben av en hvilken som helst kubikkrot av 8 lik 8, men de tre kubikkrøttene av 83 er 8, −4 + 4i3 og −4 − 4i3.

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

Følgende viktige egenskaper for kubikkrøtter gjelder for alle positive, reelle tall x og y (ifølge potensreglene):

for hvert reelle tall x

Kubikkroten av et heltall som ikke er en jevn kube av et heltall er ett irrasjonalt tall.

Kubikkroten av 27 hele tall[rediger | rediger kilde]

Historie[rediger | rediger kilde]

Utregningen av kubikkrøtter kan spores tilbake til Babylonske matematikere fra så tidlig som 1800 f.Kr.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Saggs, H. W. F. (1989). Civilization Before Greece and Rome. Yale University Press. s. 227. ISBN 978-0-300-05031-8. 

Se også[rediger | rediger kilde]

matematikkstubbDenne matematikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)