Hopp til innhold

Kritikk av den praktiske fornuft

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kritikk av den praktiske fornuft
Omslaget til den engelskspråklige 1898-utgaven av Critique of Practical Reason
orig. Kritik der praktischen Vernunft
Forfatter(e)Immanuel Kant
SpråkTysk
SjangerMoralfilosofi
Utgitt1788
Originalutgave1788
Norsk utgave2007
Oversetter(e)Øystein Skar og Bjarne Hansen

Kritikk av den praktiske fornuft (tysk: Kritik der praktischen Vernunft) er et moralfilosofisk verk av Immanuel Kant, som er den andre av hans tre «kritikker». Begrepet «kritikk» brukes i denne sammenhengen som et synonym for «analyse» eller «undersøkning».

Verket har hatt stor innflytelse på den akademiske moralfilosofien; særlig Johann Gottlieb Fichte videreutviklet Kants idéer i sin Wissenschaftslehre. I det 20. århundre var Kants kritikk et hyppig sitert verk innenfor deontologisk moralfilosofi.

Bokens sentrale tema er den praktiske fornuft, det vil si fornuft i egenskap av praktisk handlingsmotivasjon og bruk av vilje. Boken behandler også det sentrale emnet i Grunnlegging av moralens metafysikk, nemlig «moralens høyeste prinsipp». Kant legger også frem et argument om at fri vilje ikke er uforenlig med determinisme.

Norske oversettelser

[rediger | rediger kilde]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]