Krigførende part

En krigførende part er et individ, en gruppe, et land eller en annen enhet som fungerer på en fiendtlig måte, for eksempel ved å engasjere seg i kamp.

I krigstid, er et krigførende land i kontrast til nøytrale land og ikke-krigførende parter. Anvendelsen av krigens lover overfor nøytrale land og krigførende parters ansvar er ikke påvirket av noen forskjell mellom nøytrale land, nøytrale krefter eller ikke-krigførende parter.^[1]^[2]

Status som krigførende part

"Krigførende part" er et begrep som brukes i internasjonal folkerett for å vise status for to eller flere enheter, vanligvis suverene stater, som er engasjert i en krig. I en krig kan en av partene eller begge, påberope seg retten til selvforsvar i henhold til Artikkel 51 i FN-Charteret^[3]

Eksempler

Storbritannia gjorde i 1982 før starten av Falklandskrigen^[4])
USA gjorde det regi av FNs sikkerhetsråds resolusjon 678, som ga hjemmel for Gulfkrigen.

Status som krigførende part kan også eksistere mellom en eller flere suverene stater på den ene siden og opprørsstyrker på den andre, hvis slike opprørsstyrker er anerkjent som krigførende parter. Hvis det er et opprør mot en gitt myndighet (for eksempel, en autoritet anerkjent som sådan av de Forente Nasjoner), og de som tar del i opprøret ikke er anerkjent som krigførende part, er konflikten en insurreksjon eller et opprør.^[5] Når status som krigførende part er etablert mellom to eller flere stater, er deres relasjoner bestemt og styrt av krigens regler.

Referanser

^ Historian -> Timeline of U.S. Diplomatic History -> 1861-1865:The Blockade of Confederate Ports, 1861-1865], U.S. State Department. "Following the U.S. announcement of its intention to establish an official blockade of Confederate ports, foreign governments began to recognize the Confederacy as a belligerent in the Civil War. Great Britain granted belligerent status on May 13, 1861, Spain on June 17, and Brazil on August 1. Other foreign governments issued statements of neutrality."
^ Goldstein, Erik; McKercher, B. J. C. Power and stability: British foreign policy, 1865-1965, Routledge, 2003 ISBN 0-7146-8442-2, ISBN 978-0-7146-8442-0. p. 63
^ Chapter VII — Action with respect to Threats to the Peace, Breaches of the Peace, and Acts of Aggression United Nations website, 23 August 2016
^ Daniel K. Gibran (1997). The Falklands War: Britain Versus the Past in the South Atlantic, McFarland, ISBN 0-7864-0406-X. p. 86
^ Oxford English Dictionary second edition 1989 "insurgent B. n. One who rises in revolt against constituted authority; a rebel who is not recognized as a belligerent."

[1] Historian -> Timeline of U.S. Diplomatic History -> 1861-1865:The Blockade of Confederate Ports, 1861-1865], U.S. State Department. "Following the U.S. announcement of its intention to establish an official blockade of Confederate ports, foreign governments began to recognize the Confederacy as a belligerent in the Civil War. Great Britain granted belligerent status on May 13, 1861, Spain on June 17, and Brazil on August 1. Other foreign governments issued statements of neutrality."

[Goldstein-63-2] Goldstein, Erik; McKercher, B. J. C. Power and stability: British foreign policy, 1865-1965, Routledge, 2003 ISBN 0-7146-8442-2, ISBN 978-0-7146-8442-0. p. 63

[3] Chapter VII — Action with respect to Threats to the Peace, Breaches of the Peace, and Acts of Aggression United Nations website, 23 August 2016

[4] Daniel K. Gibran (1997). The Falklands War: Britain Versus the Past in the South Atlantic, McFarland, ISBN 0-7864-0406-X. p. 86

[5] Oxford English Dictionary second edition 1989 "insurgent B. n. One who rises in revolt against constituted authority; a rebel who is not recognized as a belligerent."

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]