Krigen om Gotland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Krigen om Gotland i 14031404 ble utkjempet om herredømmet over Gotland mellom dronning Margrete I som herskerinnen over den nye unionen mellom de tre kongerikene Danmark, Norge og Sverige og Den tyske orden.

Forspillet[rediger | rediger kilde]

Lindholmstraktaten som ble beseglet av Albrekt av Mecklenburg og Margrete I i 1395 medførte en ny deling av den gotlandske øya mellom den tyskdominerende Visby som kom i hendene på Albrekt mens landsbygda på resten av øya kom under svensk overherredømme med dronning Margrete som regent for Sverige.

Delingen fulgte til en lokal krig mellom de dansk-svenske forsvarstyrkene på det gotlandske landsbygda og de mecklenburgsk-tyske styrkene som ønsket å beholde Gotland som base for deres sjørøveri. Hertug Erik av Mecklenburg som vant striden om Gotland i 1397, ble etterfulgt av hans tidlige rival Sven Sture som hadde gått over til mecklenburgerne. Sjørøveriet på Østersjøen som snart kom utenfor kontroll, tvunget de hanseatiske byene til å ta kontakt med Den tyske orden om militære assistanse mot sjørøverne.

Stormesteren Konrad von Jungingen reagert raskt ved å seile ut i mars 1398 med en mektig flåte på 84 skip med 4 000 mann og 400 hester samt artilleri og beleiringsmaskiner ombord. Sven Sture som bare hadde 400 mann retirerte til Visby og forsøkt å vinne seg støtte fra borgerne, men dette ville de ikke, de var ikke villig til å ta opp våpen mot Den tyske orden i en interessekonflikt. Sven Sture kapitulerte 5. april 1398 uten strid og overrekket herredømmet over øya til Den tyske orden som rensket ut sjørøveriet på og omkring Gotland.

Dronning Margrete så på dette med lite glede og sendt et krav om høsten 1399 til stormesteren om at Gotland skulle tilbake til Sverige. Stormesteren fornektet ikke hennes krav på øya, men ønsket erstatning for kostnadene for sjøtoget i mars 1398 og garnisonen i Visby på cirka 200 mann. Størrelsen på erstatningen hindret regenten fra å gå med på kravet så hun avtalt et møte med korsfarerne i september 1401. Men forhandlingene gikk tregt og i dyp frustasjon truet hun med krig. Om en avtale ikke er oppnådde senest 11. november 1403, vil Kalmarunionen gå til krig.

Krigen[rediger | rediger kilde]

Abraham Bordersen Tjurhuvud og Algot Magnusson Sture med en dansk-svenske styrke seilte til Gotland som ble okkupert med unntak av den befestede byen Visby. Tre skanseverk ble reist for å støtte beleiringen av Visby som hadde en garnison på bare 85 pansrede krigerne og en borgermilits som sluttet seg til ordenen i deres motvillighet mot svensk overherredømme. Den dansk-svenske hæren startet beleiringen av Visby ved 25. januar 1404, men visbyborgerne ytet mer motstand enn ventet. Sent i februar kom meldinger til befalhaveren Sture om at Den tyske orden forberedte store styrker for et sjøtog over til Gotland. Påskyndet av dette startet beleiringsstyrkene et angrep den 25. februar, men de ble slått tilbake med stor tap.

Ulrich von Jungingen med en ordenshær oppgitt på «10 000 mann» gikk i land på øya i mars 1404 og gikk til angrep på de tre viktige skanseverkene på landsbygda. Sture hadde trukket sine styrkene til disse skanseverkene som tross ordenshærens numeriske overlegenhet holdt stand for flere uker. Skansen ved Slite motstod flere storminger med et tap på 700 døde og sårede for Ordenshæren. Men garnisonen på 150 mann som i uker var under beskytning med beleiringsmaskiner og kanonskyts startet forhandlingene om en stillstand som ble avsluttet den 21. mai. Forsvarerne gikk med på kravet om å marsjere ut med ære i behold etter de brente ned skanseverket sammen med mindre kruttvåpen, blider og armbrøster.

Hanseatene i Visby startet nye forhandlingene og en avtale om våpenstillstand for ett år ble inngått den 1. juli 1404. Deretter forlot forsvarerne de to siste skanseverkene for å dra over til det svenske fastlandet.

Etterspillet[rediger | rediger kilde]

Margrete I måtte aksepterte nye forhandlingene om Gotlands skjebne og gikk med på en erstatning på 9 000 engelske nobler (penger) for Den tyske ordens kostnadene på øya. Traktaten den 13. november 1408 ble undertegnet av stormester Ulrich von Jungingen som gikk med på overrekkelsen av Gotland til Sverige i unionen.

Kilder[rediger | rediger kilde]