Kratertelling
Kratertelling er en metode for å estimere alderen til en planets overflate. Metoden baserer seg på forutsetningene om at en ny overflate dannes med null nedslagskratre, og at nedslagskratrene akkumuleres i en konstant rate. Denne metoden har blitt kalibrert ved bruk av alderen til prøver som har blitt hentet fra månen.
Kratertelling på Mars[rediger | rediger kilde]
Det har blitt stilt spørsmål ved nøyaktigheten til aldersestimatene for geologisk unge overflater basert på kratertelling på Mars på grunn av dannelsen av store mengder sekundærkratre. I et tilfelle produserte krateret Zunil til omtrent hundre sekundærkratre, noen av de så langt borte som 1 000 km fra primærnedslaget. Hvis lignende nedslag også produserer sammenlignbare mengder sekundærkratre, vil det bety at et gitt kraterfritt område på Mars ikke har blitt «nedsprutet av store, ufrekvente primærkratre», i motsetning til at de har relativt få og små primærkratre siden dannelsen.[1][2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Chandler, D (28. mars 2005). «Crater count led Mars historians astray». New Scientist. Arkivert fra originalen 8. april 2008. Besøkt 7. juni 2008.
- ^ Kerr, R (2006). «Who can Read the Martian Clock?». Science. 312 (5777): 1132–3. PMID 16728612. doi:10.1126/science.312.5777.1132.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- McEwen, A; Bierhaus, E. (2006). «The importance of secondary cratering to age constraints on planetary surfaces». Annual Review of Earth and Planetary Sciences (engelsk). 34. Bibcode:2006AREPS..34..535M. doi:10.1146/annurev.earth.34.031405.125018.
