Kraftuttak
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |


Kraftuttaket på en traktor er en sylindrisk, ståltapp med rillespor (eng. splines). Det vil si at kraftoverføringsakselen er en aksel som overfører mekanisk kraft fra et drivverk til et redskap. Kraftuttakets rotasjon kan slås på og av etter behov. Det benyttes til å drive funksjoner på traktorredskap ved hjelp av en kraftoverføringsaksel. Kraftuttaket er normalt plassert bak på traktoren over trekkroken, men traktorer kan også utstyres med frontmontert kraftuttak.
Dersom redskapen skal beveges i forhold til traktoren, må akslingen være bevegelig både opp og ned, til siden og i lengderetningene. Bevegelighet i lengderetningene oppnår vi når akslingen er teleskopisk, det vil si at den består av to deler som er stukket inn i hverandre. Her må vi passe på at profilrørene er passelig lange, slik at de ikke går fra hverandre eller butter imot når akslingen blir kortere. Det kan føre til skader i opplagringa av kraftuttakstappen på traktoren. Det samme kan skje hvis profilrørene ikke er godt nok smurt. Da vil teleskopbevegelsen gå tregt. De forskjellige delen på akslingen er: Kryss, smørenippel, låseskive, låsepinne, muffe, akslingens hanndel (profilrør) og akslingens hunndel (profilrør).
Enkelte gamle traktorer hadde et kraftuttak i form av et flatrem-hjul på siden av motoren. Dermed kunne trakoren drive stasjonære redskaper, så som en sag, på samme måte som en lokomobil.
Eksempler på traktorredskap med funksjoner som drives av kraftuttaket:
- Avlesservogn
- Forhøster
- Halmpresse
- Jordfreser
- Potetopptaker
- Pumpe
- Risknuser
- Rundballepresse
- Sagutstyr for ved med kappsag, vedkløyver og transportbånd.
- Slåmaskin
- Snøfreser
- Steinplukker
- Vinsj
- Åkersprøyte
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Power take-offs – kategori av bilder, video eller lyd på Commons