Kraftuttak
Kraftuttaket på en traktor er en sylindrisk, ståltapp med kilespor (også kalt rillespor, engelsk: splines). Det vil si at kraftoverføringsakselen er en aksel som overfører mekanisk kraft fra et drivverk til et redskap. Kraftuttakets rotasjon kan slås på og av etter behov. Det benyttes til å drive funksjoner på traktorredskap ved hjelp av en kraftoverføringsaksel. Kraftuttaket er normalt plassert bak på traktoren over trekkroken, men traktorer kan også utstyres med frontmontert kraftuttak.
Dersom redskapen skal beveges i forhold til traktoren, må akslingen være bevegelig både opp og ned, til siden og i lengderetningene. Bevegelighet i lengderetningene oppnår vi når akslingen er teleskopisk, det vil si at den består av to deler som er stukket inn i hverandre. Her må vi passe på at profilrørene er passelig lange, slik at de ikke går fra hverandre eller butter imot når akslingen blir kortere. Det kan føre til skader i opplagringa av kraftuttakstappen på traktoren. Det samme kan skje hvis profilrørene ikke er godt nok smurt. Da vil teleskopbevegelsen gå tregt. De forskjellige delen på akslingen er: Kryss, smørenippel, låseskive, låsepinne, muffe, akslingens hanndel (profilrør) og akslingens hunndel (profilrør).
Enkelte gamle traktorer hadde et kraftuttak i form av et flatrem-hjul på siden av motoren. Dermed kunne trakoren drive stasjonære redskaper, så som en sag, på samme måte som en lokomobil.
Eksempler på traktorredskap med funksjoner som drives av kraftuttaket:
- Avlesservogn
- Forhøster
- Halmpresse
- Jordfreser
- Potetopptaker
- Pumpe
- Risknuser
- Rundballepresse
- Sagutstyr for ved med kappsag, vedkløyver og transportbånd.
- Slåmaskin
- Snøfreser
- Steinplukker
- Vinsj
- Åkersprøyte
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Power take-offs – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
