Hopp til innhold

Kraftimpuls

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ved kollisjoner mellom biljardkuler utveksles kraftimpulser.

Kraftimpuls er et begrep i klassisk mekanikk som sammenfatter konsekvensen av at en kraft virker på en gjenstand over et visst tidsrom. Den er direkte relatert til forandringen som legemet dermed får i sin bevegelsesmengde, vanligvis kalt impuls.

Når kraften F på en gjenstand virker et så kort øyeblikk Δt at den kan antas å være konstant, blir gjenstanden tilført en kraftimpuls som er definert å være

Mer generelt vil gjenstanden være utsatt for en variabel kraft F(t) som virker over lengre tid. Den kan da deles opp i korte øyeblikk som gir tilsvarende små bidrag til kraftimpulsen. Det totale bidraget finnes så ved å summere opp alle disse små størrelsene. Resultatet kan dermed uttrykkes ved integralet

I det spesielle tilfellet at kraften hele tiden virker i samme retning, har den resulterende kraftimpulsen også denne retningen.

Begrepet «impuls» kan føres tilbake til Newton og hans verk Principia. Forbindelsen til kraftimpuls ble undersøkt nærmere av Maxwell.[1] På norsk benyttes disse to betegnelsene ofte om hverandre.[2] På grunn av innflytelse fra tysk faglitteratur, omtales også kraftimpuls som «kraftstøt».[3]

Impulsloven

[rediger | rediger kilde]

Virker en kraft på en gjenstand slik at den beveger seg en viss lengde, kan det sammenfattes i det arbeid som kraften utfører. Ved bruk av Newtons andre lov kan dette igjen relateres til forandringen i den kinetiske energien til gjenstanden. På tilsvarende vis kan kraftimpulsen som tilføres en gjenstand, direkte relateres til den resulterende forandring i dens impuls. Det følger fra Newtons andre lov når den skrives på formen

som relaterer kraften F til den instantane forandringen av impulsen p. Virker kraften over et tidsrom fra t1 til t2, er dermed den overførte kraftimpulsen

På høyre side opptrer nå direkte den endelige forandring i gjenstandens impuls. Dette resultatet omtales vanligvis som «impulsloven». Med kjennskap til impulsen før kraften virker, vil den gi den resulterende impulsen etter at kraften har sluttet å virke.[3]

Når gjenstanden har masse m og hastighet v, er dens impuls p = mv. Derfor omtales denne størrelsen noen ganger som gjenstandens bevegelsesmengde. Mens begrepet impuls har stor betydning og kan generaliseres til mange forskjellige grener av moderne fysikk, benyttes kraftimpuls primært i klassisk mekanikk.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. E. Mach, The Science of Mechanics, Open Court Publishing, London (1919). Online.
  2. D.Isaachsen, Lærebok i Fysikk for Realgymnaset, H. Aschehoug & Co, Oslo (1943).
  3. 1 2 J.R. Lien og G. Løvhøiden, Generell fysikk for universiteter og høgskoler, Bind 1 Mekanikk, Universitetsforlaget, Oslo (2001). ISBN 978-82-1500-0053. Online.