Korax og Teisias
Er en historie fra antikkens Hellas som omhandler rettssaken mellom de to tidlige sofistene og retorikerne, Korax og Teisias.[f 1]
Saken stammer fra rundt 467 f.Kr, og omhandlet betaling for undervisning Teisias hadde mottatt fra Korax. Siden saken omhandler eiendomsretten til kunnskap, i motsetning til materiell eiendomsrett, er den antageligvis den eldste immaterialrettslige sak vi kjenner til.[1]
Historien fremstiller et rettslig og logisk paradoks, og den blir brukt som eksempel innen retorikk og logikk, hovedsakelig innen rettslære. Historien blir også brukt innen filosofi som et argument for subjektivitet og språkets ambivalens
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
På den tiden hadde tyrannen Hieron blitt styrtet fra makten i bystaten Syracus på Sicilia, og det var marked for retorikere som kunne føre saker i retten for dem som ville ha sin eksproprierte jord tilbake. Korax utviklet et retorisk system som gjorde det mulig for vanlige borgere å føre sine saker for retten. Hovedsakelig bestod hans bidrag i å skape en struktur for rettslige taler ved å dele dem inn i adskilte deler som fakta, historie, argumenter, drøfting av motstridende argumenter, og oppsummering.
Korax aksepterte Teisias som elev, og de ble enige om at når Teisias vant sin første sak, var det bevist at leksjonene hadde vært nyttige. Da skulle Teisias betale for det han hadde lært. Teisias var en dyktig elev, men i stedet for å gå til rettssystemet, tok han selv til å undervise i retorikk. Der overgikk han sin egen lærer og ble rikere enn han.
Det irriterte jo Korax. Etterhvert insisterte Korax på at Teisias måtte betale for lærdommen han hadde fått. Dette var uten hell. Teisias ville ikke betale før han hadde vunnet sin første sak. Det var avtalen. Til sist trakk Korax derfor Teisias foran domstolen.
De rettslige argumentene[rediger | rediger kilde]
Teisias forsvarte seg med at Korax umulig kunne ha lært ham retorikk godt nok.
- Dersom jeg skulle tape, vil jo det bevise at jeg har rett, sa Teisias. – Og da skal jeg jo ikke betale. Men om jeg skulle vinne, vil jeg måtte betale, og dermed har jeg jo også tapt. Og har jeg tapt, så skal jeg jo ikke betale. Så uansett utfall, sa Teisias, skal jeg ikke betale Korax.
Korax var ikke enig.
- Dersom Teisias skal vinne, sa Korax, er jo saken klar: – Da skal han betale. Men dersom han skulle tape, vil han jo også slippe å betale. Og slipper han å betale, da har han jo vunnet. Så uansett utfall, sa Korax, skal Teisias betale.
Rettens dom[rediger | rediger kilde]
Dommen lød som følger:
«Κακοῦ κόρακος κακὸν ὠόν» (Kakou korakos kakon oon) som ordrett betyr «fra en dårlig kråke, et dårlig egg» og svarer omtrent til ordtaket «eplet faller ikke langt fra stammen». Dommen er et ordspill, da navnet Korax betyr kråke.
I praksis betyr dette at retten avviste å behandle saken.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Grethe Melby: Kryptiske meldinger Arkivert 19. mai 2007 hos Wayback Machine. – artikkel på kulturnett.no
Fotnoter[rediger | rediger kilde]
- ^ Det er usikkert om Korax og Teisias er virkelige historiske personer, eller eventuelt om de kan ha vært en og samme person som presenterte historien som et eksempel innen retorikkens lære.