Kontraindikasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Kontraindikasjon er innen medisin en tilstand eller faktor som høyner risiko forbundet med bruken av et bestemt legemiddel eller en bestemt behandlingsprosedyre eller utførelse av en bestemt aktivitet.[1] Motstykket til en kontraindikasjon er en indikasjon.

En behandling er indisert når det foreligger en indikasjon for behandling. Tilsvarende vil en behandling anses kontraindisert når det foreligger en kontraindikasjon, eller en samlet evaluering av indikasjoner og kontraindikasjoner bestemmer valg av behandlingmåte.[1]

  • En absolutt kontraindikasjon er en tilstand som forhindrer bruken av en behandling fullt og helt. For eksempel vil det ved ubehandlet pneumothorax (punktert lunge) være en absolutt kontraindikasjon å administrere trykkammerbehandling.
  • En relativ kontraindikasjon veier mot bruken av en behandling ved overveielse av risiko kontra nytteeffekt. For eksempel vil en sykehistorie med magesår være en kontraindikasjon til inntak av Acetylsalisylsyre (Dispril, Globoid, Albyl-E eller Aspirin). Hvis imidlertid fordelen ved å bruke acetylsalisylsyre anses større enn risikoen for et nytt magesår, og ingen gode nok alternativer foreligger, vil behandlingen likevel anses indisert.

Kontraindikasjoner spiller en viktig rolle når behandlingsmetode skal velges. Det er en av årsakene til at pasientene i sin helhet undersøkes systematisk, selv om lidelsen i seg selv kan være strengt begrenset. Hensikten er å ikke bruke medikamenter og behandlingsformer som kan føre til utilsiktede effekter, som for eksempel et virkestoff som eten forsterker eller forminsker effekten av et annet virkestoff.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Kåss, Erik. (2018, 18. desember). kontraindikasjon. I Store medisinske leksikon. Hentet 1. mars 2020 fra https://sml.snl.no/kontraindikasjon


medisinstubbDenne medisinrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.