Konrad Nielsen
| Konrad Nielsen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. aug. 1875[1][2] Vik | ||
| Død | 27. nov. 1953[1][2] (78 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Leksikograf, lingvist, oversetter, filolog, Finno-Ugrist, universitetslærer | ||
| Utdannet ved | Helsingfors universitet Universitetet i Oslo | ||
| Far | Sivert Andreas Nielsen[3] | ||
| Søsken | August Nielsen | ||
| Barn | Sivert A. Nielsen | ||
| Nasjonalitet | Norge[4] | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi Det ungarske vitenskapsakademiet | ||
| Utmerkelser | Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (1928) Ridder av Nordstjerneordenen | ||
| Arbeidssted | Universitetet i Oslo | ||
| Fagfelt | Samiske språk, norsk filologi,[5][6] finsk-ugriske språk,[5] Fennougristikk[5] | ||
Konrad Hartvig Isak Rosenvinge Nielsen (født 28. august 1875, død 27. november 1953) var norsk lingvist og professor i finsk-ugriske språk.
Nielsen ble født på Vik i Helgeland, som sønn av stortingspresident Sivert Andreas Nielsen (1823–1904).[7] Nielsen hadde planlagt å bli prest i Finnmark, og studerte derfor samisk og finsk etter å ha avlagt teologisk embedseksamen i 1896. Nielsen fortsatte å studere språk, og foretok flere språkreiser til Finland, Ungarn, Tyrkia. Fra 1911 til 1946 virket han som professor ved Universitetet i Oslo. Hans trebinds Lærebok i lappisk ble av Verdens Gang omtalt som «et standardverk av internasjonalt format».[7] Han sto også bak Lappisk Ordbok, utgitt i tre bind mellom 1932 og 1938. Nielsen virket også som oversetter, og etterlot seg ved sin død en oversettelse av det finske Kalevala-eposet.[7] Han var innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi og medlem av det Finsk-Ugriske Selskap i Helsingfors.[8]
Nielsen var gift med Gudrun Agnes Augusta Mølle og far til Sivert A. Nielsen (1916–2004), norsk embetsmann og FN-ambassadør.
Utgivelser[rediger | rediger kilde]
- Nielsen, Konrad (1875-1953) (1902). Die Quantitätsverhältnisse im Polmaklappischen: akademische Abhandlung. Helsingfors.
- Nielsen, Konrad (1875-1953) (1920). Til undersøkelsen av lappiske stedsnavn. Kristiania: I kommisjon hos Jacob Dybwad.
- Nielsen, Konrad (1875-1953) (1979). Lærebok i lappisk (samisk): utarbeidet på grunnlag av dialektene i Polmak, Karasjok og Kautokeino. 1 : Grammatikk : lydlære, formlære, orddannelseslære og syntaks samt tillegg. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 8200130908.
- Nielsen, Konrad (1875-1953) (1926). Lærebok i lappisk: utarbeidet på grunnlag av dialektene i Polmak, Karasjok og Kautokeino. 2: Tekstar. Oslo: I kommisjon: Brøgger.
- Nielsen, Konrad (1875-1953) (1929). Lærebok i lappisk: utarbeidet på grunnlag av dialektene i Polmak, Karasjok og Kautokeino. 3 : Glossar og andre hjelpemidler til tekstene samt repetisjonsstoff med norsk-lappisk ordliste. Oslo: I kommisjon: Brøgger.
- Nielsen, Konrad (1875-1953) (1945). Lappiske studier. Oslo: A.W. Brøggers boktrykkeri.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Festskrift til Konrad Nielsen på 70-årsdagen: 28. august 1945. Oslo: A.W. Brøggers Boktrykkeri. 1945.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Store norske leksikon, oppført som Konrad Hartvig Isak Rosenvinge Nielsen, Store norske leksikon-ID Konrad_Hartvig_Isak_Rosenvinge_Nielsen[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Konrad Hartvig Isak Rosenvinge Nielsen, Norsk biografisk leksikon ID Konrad_Nielsen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 12. november 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mub20191061124, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mub20191061124, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ a b c 3. desember 1953. «Professor Konrad Nielsen er død». Verdens Gang
- ^ Isaksen, Asbjørn (1911). Professorer, docenter, amanuenser, stipendiater samt øvrige lærere og tjenestemænd 1911: kortfattede biografier med 164 portrætter og et gruppebillede av Det akademiske kollegium. Kristiania: Gyldendal.