Kong Ping av Zhou

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Kong Ping av Zhou (født før 771 – død 720 f.Kr.) (også kalt Zhōu Píng Wáng eller Kong P'ing av Chou) var den 13. hersker over det kinesiske Zhou-dynastiet og den første av kongene i den epoken som går under navnet det østlige Zhou-dynasti.

Det var han som, mens han ennå var kronprins Ji Yijiu, måtte flykte østover etter at Zhou-hovedstaden i vest ble brent og plyndret. Det var Quanrongbarbarene som hadde angrepet Zhongrikets kjerneområder i dagens Shaanxi, drept kong Youwang og plyndret hovedstaden.

Under flukten var han avhengig av at herskerne i nærliggende vennligsinnede vasallstater gav ham beskyttelse mot barbarene og de føydalherrene som hadde gjort opprør mot ham. En hær satt sammen av lensherrene klarte snart å fordrive barbarene. Dermed satte han seg i takknemlighetsgjeld til Qin, Chang og Jin-statene. Han la så hovedstaden til Chengzhou ved Luoyang (provinsen Henan) for å kunne sikre seg bedre mot angrep.

Fyrsten av Qin hadde dekket kongens retrett, og fikk som takk det gamle Zhou-kjerneområdet i len av kong Ping. Dermed ble samtidig grunnlaget lagt for det senere Qin-dynastiet.

Litteratur[rediger | rediger kilde]