Kommunikasjonsforeningen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kommunikasjonsforeningen
Org.formForening/lag/innretning
Org.nummer981310950
Stiftet15. november 1999[1]
LandNorge
HovedkontorOslo
Medlemmer4 000[2]
Nettstedwww.kommunikasjon.no (nb)
Kart
Norsk kommunikasjonsforening
59°54′43″N 10°44′35″Ø

Kommunikasjonsforeningen er en interesseorganisasjon for personer som arbeider eller utdanner seg innen kommunikasjon. Foreningen er partipolitisk uavhengig, og har per 2018 ca. 4000 medlemmer fra både privat og offentlig sektor.[3][4]

Kommunikasjonsforeningens formål er å styrke kommunikasjonsfaget og fremme profesjonell og etisk forsvarlig kommunikasjon.[5] Foreningen tilbyr kurs, seminarer og medlemsmøter, og har et etisk råd som kan bistå med rådgivning. Grunnlaget for foreningens profesjonsetiske prinsipper er foreningens visjon, ambisjon og verdier.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Foreningen ble dannet ved at Norsk Forening for Informasjon og Samfunnskontakt (Informasjonsforeningen) og Forum for Offentlig Informasjon (FOI) ble slått sammen i 1999.[6]

Informasjonsforeningen hadde blitt dannet i 1982 ved sammenslåingen av Norsk Public Relations forening, som hadde blitt etablert i 1949, og Norske Bedriftsavisers Redaktørforening.[6]

Forum for Offentlig Informasjon hadde blitt opprettet i 1975.[6]

Organisasjonen[rediger | rediger kilde]

Landsmøtet er foreningens høyeste organ. Det skal avholdes landsmøte innen utgangen av april hvert annet år. Møtet fastsetter mål og strategi for foreningens virke.[7] Landsmøtet fastsetter også foreningens vedtekter,[8] og velger et sentralstyre til å lede foreningen i perioden frem til neste landsmøte.[9] I april 2017 ble Gro Bogen Nilsen, som til daglig arbeidet i kommunikasjonsbyrået First House valgt som Kommunikasjonsforeningens nye styreleder, det vil si som leder for sentralstyret.[10]

Foreningen har et sekretariat i Oslo som står for den daglige driften. Sekretariatets medlemmer er lønnede ansatte i foreningen. Per 2018 er Therese Manus ansatt som daglig leder.[11] Sentralstyret og rådene er derimot sammensatt av medlemmer som bidrar på frivillig basis.

Kommunikasjonsforeningen har 10 lokallag rundt om i landet.[12] Lokallagene drives av frivillige medlemmer. De har egne lokale retningslinjer, men styres i tråd med vedtektene som er vedtatt av landsmøtet.[12] Per 2018 finnes det også tre studentlag i foreningen.[12]

Prisutdelinger[rediger | rediger kilde]

Norsk Kommunikasjonsforening har siden 2015 årlig utdelt «Åpenhetsprisen».[13] Navnet på prisen må ikke forveksles med «Åpenhetsprisen» som deles ut av Mental Helse Norge.[14][15] Foreningen beskriver selv kriteriene for kåringen som følger:

«Åpenhetsprisen skal gå til organisasjoner, institusjoner, bedrifter eller enkeltpersoner som har bidratt til å synliggjøre og fremme åpenhet og innsyn i forhold ved det norske samfunnet.  Prisen skal løfte frem gode eksempler på åpenhet som kan motivere og inspirere andre til å være åpne.»[16]

Blant personene som har mottatt denne prisen er helsesøsteren Tale Maria Krohn Engvik, bedre kjent som «Helsesista», som fikk prisen i 2017.[17]

I tillegg til Åpenhetsprisen deler foreningen ut «Den nordnorske kommunikasjonsprisen». I 2016 ble denne prisen tildelt Finnmarksløpet, «for solid kommunikasjonsarbeid gjennom flere år». Det var da fjerde gang at prisen ble utdelt.[18]

Kommunikasjonsforeningen delte tidligere ut «Kommunikasjonsprisen» som en landsdekkende pris. Daværende partileder for og parlamentarisk leder i Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen, mottok denne prisen i 2002.[19]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Enhetsregisteret[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ offisielt nettsted, Wikidata Q22137024 
  3. ^ «Om oss». Kommunikasjonsforeningen (norsk). Besøkt 21. juli 2018. 
  4. ^ «Journalistene blir færre - PR-bransjen vokser». Aftenposten. 19. august 2014. Besøkt 21. juli 2018. «Antall aktive medlemmer i Norsk Journalistlag har sunket med 521 personer fra 7992 i 2009 til 7471 i fjor. / Til sammenligning viser tall fra Norsk kommunikasjonsforening at antall medlemmer i samme periode har økt med 880 fra 3307 til 4187.» 
  5. ^ «Om oss - Vår oppgave». Kommunikasjonsforeningen (norsk). Besøkt 21. juli 2018. 
  6. ^ a b c «Kommunikasjonsforeningens historie». Kommunikasjonsforeningen (norsk). Besøkt 21. juli 2018. 
  7. ^ «Landsmøtet». Kommunikasjonsforeningen (norsk). Besøkt 21. juli 2018. 
  8. ^ Kommunikasjonsforeningens landsmøte (22. april 2017). «Vedtekter» (PDF). Besøkt 22. juli 2018. 
  9. ^ «Sentralstyret». Kommunikasjonsforeningen (norsk). Besøkt 21. juli 2018. 
  10. ^ Kommunikasjonsforeningen (24. april 2017). «Kommunikasjonsforeningen har valgt nytt sentralstyre | Norsk kommunikasjonsforening» (norsk). Besøkt 21. juli 2018. 
  11. ^ «Om oss - Kontakt - Sekretariatet». Kommunikasjonsforeningen (norsk). Besøkt 21. juli 2018. 
  12. ^ a b c «Lokal- og studentlag». Kommunikasjonsforeningen (norsk). Besøkt 21. juli 2018. 
  13. ^ «Om oss - Åpenhetsprisen». Kommunikasjonsforeningen (norsk). Besøkt 21. juli 2018. 
  14. ^ «Åpenhetsprisen 2017». Mental Helse. Arkivert fra originalen 22. juli 2018. Besøkt 21. juli 2018. 
  15. ^ NTB, (NTB) (11. oktober 2017). «Stormberg-gründer tildelt Åpenhetsprisen 2017». rbnett.no. Besøkt 21. juli 2018. 
  16. ^ «Åpenhetsprisen til Helsesista» (norsk). Norsk kommunikasjonsforening. 28. september 2017. Besøkt 21. juli 2018. 
  17. ^ «Åpenhetsprisen til «Helsesista»». Kampanje.no (norsk). 28. september 2017. Besøkt 21. juli 2018. 
  18. ^ Simonsen, Maria Holm (13. september 2017). «Jakter modige og inspirerende priskandidater». folkebladet.no. Besøkt 21. juli 2018. 
  19. ^ «Kristin Halvorsen - CICERO». www.cicero.oslo.no. Besøkt 21. juli 2018. «Kristin Halvorsen ble fast representant på Stortinget ved valget i 1989 og var partileder i SV fra 1997 til 2012. Hun var i perioden 1989 til 2005 medlem av Stortingets Finanskomite, Kontroll- og konstitusjonskomite og Utenrikskomite. Hun var også parlamentarisk leder for SV fra 1997 til 2005. I 2002 mottok Halvorsen Kommunikasjonsprisen fra Norsk Kommunikasjonsforening.» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]