Koksan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
M1989 Koksan
Koksan er også et fylke i Nord-Korea.

M1978 og M1989 Koksan er 170 mm selvdrevne kanoner utviklet og produsert i Nord-Korea. Den består av en 170 mm kanon montert åpent på noe som sannsynligvis er et tidligere sovjetisk T-54-chassis eller et kinesisk Type 59-chassis. Bak på skroget er to store spader for å ta opp rekylkreftene.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

M1978 Koksan ble først offentlig vist på en parade i 1985. Vestlige observatører så den første gang i byen Koksan, derav kodenavnet, i 1978.[1]

Iran kjøpte et antall M1978 fra Nord-Korea i 1987. På den tiden var det den feltkanonen i verden med lengst rekkevidde, med en kapasitet til å fyre prosjektiler med hjelperaketter ut til nesten 60 kilometer. Den ble brukt av iranerne til å skyte inn i kuwaitiske oljefelt under Iran-Irak-krigen fra Al-Faw-halvøya.[1]

M1989 ble levert til Iran etter hvert som rollen dens ble fylt av missiler i Nord-Korea.[1]

Siden 1993 har Nord-Korea forsterket artilleristridskreftene sine i framre områder. Sør-Koreas militærvesen rapporterer om et stort antall 170 mm kanoner og 240 mm rakettkastere nær den demilitariserte sonen, hvor det er laget fjellhaller og forberedt skyteposisjoner. Det er estimert at disse kan fyre opp til 10 000 skudd i minuttet inn i Seoul-området.[1]

Teknisk[rediger | rediger kilde]

Koksan er utstyrt med en 170 mm kanon. Denne er kanskje modifisert fra en sovjetisk kystartillerikanon. Rekkevidden er estimert til 40 til 50 km, og man har tilgjengelig base-bleed og hjelperakettprosjektiler. Antageligvis er kjemiske, høyeksplosive og cargo-granater tilgjengelige. Denne typen artilleri har vanligvis en skuddtakt på 1-2 skudd i løpet av fem minutter.[1]

Chassiset gir sannsynligvis ekvipasjen en hastighet på vei på rundt 40 km/h og en rekkevidde på rundt 300 km.[1]

Varianter[rediger | rediger kilde]

M1978
Uten ammunisjonslager om bord
M1989
Enten en ny versjon eller en modifisert M1978 med 12 granater om bord

Referanser[rediger | rediger kilde]