T-55
| T-54 | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Produsent | Malysjev-fabrikken | ||
| Produsert | 86 000 | ||
| Designer | Charkovská strojírenská konstrukční kancelář A. A. MorozovaCHKBM | ||
| Mannskap | 4 | ||
| Forgjenger(e) | T-44 | ||
| Efterfølger(e) | T-62 | ||
| Tekniske data | |||
| Lengde | 6 450 (skrog) | ||
| Bredde | 3 270 | ||
| Høyde | 2 400 | ||
| Toppfart | 48 km/t | ||
| Motor | Vannkjølt V12 diesel | ||
| Motoreffekt | 520 hk | ||
| Drivverk | Belter | ||
| Vekt | 62 000 kg | ||
| Maks grøftbredde | 2 700 mm | ||
| Maks vadedybde | 1 400 mm | ||
| Vertikalt hinder | 800 mm | ||
| Klatrehelling | 60 % | ||
| Sidehelling | 40 % | ||
| Rekkevidde | 400 km | ||
| Annet | |||
| Hovedbestykning | 100 mm riflet kanon | ||
| Annen bestykning | 2×7,62 mm MG, 1×12,7 mm MG | ||
| Pansring | 203 mm maks. | ||
T-54 og T-55 er en sovjetisk stridsvognserie, som er verdens mest produserte. Den ble laget etter andre verdenskrig for å ta over for T-34. Den er i bruk i flere land, blant annet tidligere sovjetiske klientstater. T-54- og T-55-seriene er vanskelig å skille og en del T-54 ble oppgradert til T-55-standard.
Historie og utvikling[rediger | rediger kilde]
T-54 ble tatt fram på basis av T-44 som igjen var en videreutvikling av T-34. Den første prototypen sto klar i 1946, og de første produksjonsvognene kom i 1947.
Da T-54 begynte å bli produsert i 1947 var den bedre pansret og bevæpnet enn sine vestlige motstykker (den britiske Centurion og den amerikanske M26 Pershing). T-54 ble redesignet i 1958 som T-55 med bedre tårnpansring, kraftigere motor og ABC beskyttelse. Den ble produsert i Sovjetunionen frem til 1981. Den ble også produsert i Polen og Tsjekkoslovakia. I Kina ble den produsert under navnet Type 59 (senere forandret til Type 69). Kina eksporterte Type 69 i store mengder til både Irak og Iran under Irak-Irankrigen i 1980-årene.
Titusenvis av serien ble produsert i Sovjetunionen fram til så sent som i 1981 og sammen med T-62 var den hovedstridsvognen i sovjethæren frem til 1980-tallet. Den finnes nå mest i reserveavdelinger.
På tross av at den forlengst er utdatert er den fremdeles i bruk i en del land i den tredje verden, mest fordi den er billig og at det finnes en del oppgraderingsutstyr.
I 2023 ble T-55 tatt i bruk av Russlands væpnede styrker i krigen i Ukraina.[1]
T-55 i israelsk tjeneste[rediger | rediger kilde]
Under seksdagerskrigen og Yom-Kippurkrigen tok Israel over tusen T-55 fra de egyptiske og syriske hærene og benyttet flere av dem i sin krigsoppsettning. Den sovjetiske kanonen og motoren ble erstattet med vestlig utstyr. Denne varianten av T-55 fikk navnet Tiran-5 og var i bruk i reserveenheter frem til 1990-årene, da mesteparten enten ble solgt til land i den tredje verden eller gjort om til pansret personellkjøretøy med navnet IDF Achzarit.
Teknisk[rediger | rediger kilde]
Vognføreren sitter framme til venstre i skroget, med noe ammunisjon på sin høyre side. Vognkommandøren og skytteren sitter til venstre i tårnet, med laderen på høyre side.
Skroget er av sveiset stål, og pansringen har en maksimal tykkelse på 203 mm.
Hovedskytset er en 100 mm riflet kanon, som kan eleveres fra -4° til +17°. Den kan avfyre AP, APC-T, HE, HE-FRAG, HEAT-FS og HVAPDS-T med en midlere skuddtakt på fire skudd i minuttet. Ved laderens luke står en 12,7 mm mitraljøse. En 7,62 mm mitraljøse er montert koaksialt med hovedskytset, og et lignende våpen kan betjenes av vognføreren. T-54 kan legge sitt eget røykteppe ved å sprøyte inn diesel i eksosen.
Motoren i T-54 er en V-12 vannkjølt dieselmotor som yter 520 hk ved 2 000 omdreininger i minuttet. Den er montert sammen med girkassen bak i skroget. 812 liter diesel bæres ombord, og ekstra tanker kan monteres eksternt.
Varianter[rediger | rediger kilde]
T-54 og T-55 finnes i et stort antall varianter, og listen under er ikke uttømmende:
- T-54 Modell 1949
- Den første produksjonsvarianten, hvor tårnet var skåret bak.
- T-54 Modell 1951
- Modifisert tårn som var basis for alle påfølgende produksjonskjøretøyer.
- T-54B
- Første variant med infrarødt nattsynsutrustning.
- T-55M
- 580 hk motor, ingen kuppel over laderens luke, stabilisert kanon, mer ammunisjon ombord.
- Kommandovogner
- T-54-variantene heter T-54K, T-54BK, T-54MK. T-55-variantene heter T-55K, T-55AK, T-55MK og T-55MVK.
- T-55-55AD
- T-55 med beskyttelselag mot radioaktiv stråling og en ekstra sambandsradio.
- T-55AM
- T-55A med 12,7 mm luftvernsmitraljøse.
- T-55AMD
- T-55AM med ekstra radio.
- T-55AM2B
- T-55 med mange forbedringer, slik som digitalt ildledningssystem, belteskjørt, ekstra panser, røykgranatkastere, varmemuffe for kanonløpet. Noen har nye belter og kan avfyre 9M117 Bastion panservernmissil fra kanonløpet.
- T-55 med eksplosivt reaktivt panser
- Noen kjøretøyer har blitt observert med denne modifikasjonen.
Det er mange varianter selv innenfor samme serien; for eksempel har polske vogner blitt observert med kurver på utsiden av tårnet. Mange har også i senere tid fått laseravstandsmåler over hovedskytset.
Etter den kalde krigen opphørte har mange selskaper tilbudt oppgraderingspakker for T-54/T-55.
Andre kjøretøyer basert på T-54/55-chassis[rediger | rediger kilde]
Mange varianter av både broleggere, ingeniørkjøretøyer og bergepansere er produsert.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Axe, David. «The Russians Are Pulling 70-Year-Old T-55 Tanks Out Of Storage». Forbes (engelsk). Besøkt 1. april 2023.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Foss, Christopher; Jane's AFV Recognition Handbook, Jane's, ISBN 0-7106-1043-2
- T-55 Arkivert 15. mai 2011 hos Wayback Machine.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) T-54/T-55 tanks – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) T-55 tanks – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) T-54/T-55 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
