Hopp til innhold

Kognitive læringsteorier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kognitive læringsteorier er opptatt av de tankeprosessene som skjer inne i hodet på den lærende. Sentralt står spørsmålet om hvordan ytre stimuli omformes til informasjon og hvordan denne informasjonen blir organisert og lagret i hukommelsen. Læringsteorien er opptatt av språk, tenkning og problemløsning.

Elevene skal ikke lære gjennom belønning, men ved å ha en indre motivasjon for læring. Lærerens oppgave er dermed å tilrettelegge undervisningen slik at eleven blir stimulert til aktivt å søke kunnskap og få gode læringsstrategier. Her vil kunnskap være noe ”fast” som skal overføres fra for eksempel lærer til elev, der den skal lagres og bearbeides av eleven.

Synet på motivasjon i et kognitivt læringssyn er at mennesket i bunnen er nysgjerrig og ønsker å søke kunnskap; systematisere den, se etter mønstre og sammenhenger. Dette er et uttrykk for at eleven skal ha en indre motivasjon for læring. Søke utfordringer og mestre disse ligger i menneskets natur. Motivasjonen til eleven er avhengig av hva eleven tenker om seg selv, sine evner og hva eleven får igjen for å nå læringsmålet.

Den sterke vekten på indre motivasjon innen kognitiv teori vil også påvirke synet på vurdering. Gunn Imsen skriver i sin bok Elevens verden at det er et ideal at elevene skal arbeide og lære ut fra indre motivasjon, men at karaktersystemet og utsikter til andre, utenforstående ønskemål lett kan føre til at den ytre motivasjonen blir den dominerende. Hun kritiserer instrumentalismen som hun mener preger skolen. Instrumentalismen innebærer at kunnskapens verdi vurderes etter dens nytteverdi, og at den indre motivasjonen undergraves. Ut fra kognitiv teori vil det være et mål å styrke den indre motivasjonen ved å støtte opp om elevens iboende nysgjerrighet.

En konsekvens av ønsket om å styrke den indre motivasjonen kan være å legge mer vekt på selvrelatert vurdering i forhold til normrelatert vurdering. På den måten kan fokuset flyttes fra konkurranse mellom elevene til selve læringen. Erik Lund hevder at selvrelatert vurdering antagelig er den vurderingsformen som er mest motiverende for den enkelte elev, særlig de lavtpresterende.

Kognitive teorier innebærer også vektlegging av metakognisjon, en bevisstgjøring om egen læring og motivasjon. I den norske skolen, ifølge retningslinjene, skal skje en utvikling fra lærervurdering til elev- og selvvurdering. Etterhvert bør eleven bli en aktiv deltaker i vurderingen og trenes i å ta ansvar for å bedømme eget og andres arbeid. Slike mål kommer også tydelig fram i Stortingsmelding 47 (1995–96). Det slås fast at vurdering uten karakter skal bidra til at elevene ”[...] blir betre i stand til å reflektere over og vurdere eige arbeid og eigen framgang, og kunne samtale om eiga læring med lærar og foreldre/føresatte.”

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Lund, Erik: Historiedidaktikk for klasserommet. En håndbok for studenter og lærere, 2003. Universitetsforlaget
  • Imsen, Gunn: Elevens verden. Innføring i pedagogisk psykologi, 2005. Universitetsforlaget
  • Imsen, Gunn: Lærerens verden. Innføring i generell didaktikk, 1997. Tano Aschehoug
Autoritetsdata