Koboltgruvene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Koboltgruvene

Koordinater: 59°58′14″N 9°52′17″Ø Koboltgruvene er en samlebetegnelse på et omfattende tidligere gruveområde i Skuterudåsen, 8 kilometer fra Blaafarveværket ved Åmot i Modum. I dag er området museum. Området omfatter historiske bygninger, industrihistoriske utstillinger, kunstutstillinger, turområder og et spisested, «Gruvekroa», som også er startpunkt for flere guidede turer i gruvene.

Kort historikk[rediger | rediger kilde]

I 1772 ble det funnet koboltmalm i Skuterudåsen av skjerperen Ole Witloch. Etter analyse av prøvene i Kongsberg, blr prøvedrift raskt igangsatt, noe som førte til stiftelsen av Blaafarveværket i 1776.

  • Dagbrudd: Fram til 1827 ble kobolten tatt ut i dagbrudd, hvor man arbeidet seg via sprengning nedover i fjellet fra bakkenivå. Dagbruddene utgjør i dag et særpreget naturlandskap med tilrettelagte turstier.
  • Under dag: Første forsøk på å utvinne kobolt i tradisjonelle gruvestoller under dag var initiert av Karl Friedrich Böbert i desember 1827. Stollen som da ble anlagt ble kalt Forhåpningsstollen, denne finnes i dag med inngang fra gruvetråkka og er åpen for publikum.

Det skulle vise seg at å gå over til drift under dag ga en enorm økning i produksjon og avkastning.

  • Samfunn: Det ble bygget opp et betydelig boligsamfunn for gruvearbeiderne på Skuterudflata nedenfor gruvene. Her fantes det også sakkerhus, hvor pendlerne kunne bo, arbeiderne hadde tilgang til blant annet brønn, sykestue, skoler og kantine. I 1827 arbeidet 500 mann i gruvene og på de tilhørende pukkverkene, i 1840 var tallet oppe i 1205.
  • Avvikling: De siste tiårene ble gruvene drevet kun med tanke på eksport av koboltmalm, og driften avsluttes i 1898.
  • Moderne tid: Koboltgruvene ble gjenåpnet som museum av kong Harald i 1993, og stadig flere deler av gruvene har blitt tilrettelagt for publikum. Clara-stollen er åpnet for rullestolbrukere.

Bygningene på gruvetråkka i dag[rediger | rediger kilde]

Bygninger ved Gruvetråkka.
  • Gruvekroa: Er et gjenreist sakkerhus (hus for pendlere) som i dag er gruvetråkkas naturlige samlingssted, med kafe, billettsalg for gruveturer og butikk.
  • Scheidehuset: Et korsformet hus hvor malmen ble sortert. Her var det aftenskole i andre etasje. Huser i dag en utstilling om bruk av mineraler før og nå.
  • Bergmesterstuen: Museumsbygning. Var bergmesterens kontor med utsikt til alle sider for å ha oversikt over alt arbeid på gruveområdet.
  • Marketenteriet: Opprinnelig kantine, i dag utstillingsbygning med dokumentasjon og gjenstander fra driftens storhetstid.

Ny kultur[rediger | rediger kilde]

Siden åpningen i 1993 har Koboltgruvene også vært lokasjon for det nasjonale Theodor Kittelsen- museet. Koboltgruvene har vært innspillingssted for deler av barnefilmen Blåfjell 2: Jakten på det magiske horn i 2011, og for deler av spillefilmen Gåten Ragnarok i 2012.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]