Knut Venneslan

Knut Venneslan
Født		7. sep. 1938 (85 år)
Beskjeftigelse		Professor, filosof og arbeidslivsforsker
Nasjonalitet		Norge

Knut Venneslan (f. 7. september 1938) er en norsk filosof og arbeidslivsforsker.

Etter studier i Erlangen, Innsbruck, Wien og München, tok han en doktorgrad i filosofi ved universitetet i München (Ludwig-Maximillians-Universität), med en avhandling om vitenskapsbegrepet hos Edmund Husserl (1962). Han arbeidet deretter som stipendiat ved det samme universitetet (1963-64), før han i 1964 fikk en stilling som vitenskapelig assistent på Filosofisk institutt ved Universitetet i Bergen. I 1965 ble Venneslan universitetslektor samme sted, en stilling han hadde fram til i 1971, da han gikk over i en stilling som førsteamanuensis. I 1993 ble Venneslan professor i filosofi og satt i den stillingen fram til han i 2008 ble professor emeritus ved det instituttet som fra 1. august 2007 var blitt omdøpt til Institutt for filosofi og førstesemesterstudier (FoF) og som han arbeidet ved i hele sitt yrkesaktive liv.

Forskningsprosjekter

• 1983–86: Humanistisk orientert arbeidslivsforskning (Fireårig prosjekt finansiert av det humanistiske fagrådet i NAVF).
• 1987–89: Omstillinger i verkstedindustrien (Toårig prosjekt finansiert det humanistiske fagrådet i NAVF).
• 1986–89: Industrielt demokrati i Norden (Toårig prosjekt finansiert av den nordiske samarbeidsnemnden for humanistisk forskning, med prosjektforberedelsesmidler fra den nordiske nemnden for samfunnsvitenskapelig forskning. Venneslan var prosjektleder for den norske delen)
• 1989–94: Den nordiske modellens fremtid (Bredt anlagt nordisk program finansiert av Nordisk Ministerråd i en fireårsperiode. Venneslan ledet den nordiske delen som i tillegg ble støttet av NORAS)
• Arbeidsledighetsforskning (Program finansiert av RHF, RMF og RSF i NAVF. Venneslan ledet utredningsarbeidet og satt i styret for programmet som representant for de humanistiske fagene)
• 1992–96: Arbeidsmarkeds- og regionalforskning (Finansiert av Kultur og samfunn i NFR fra 1992 til 1996. Venneslan ledet gruppen som tok for seg Sunnhordlandsregionen gjennom prosjektet Arbeid og sysselsetting i Sunnhordland).
• Kompetanseutvikling og medbestemmelse (Toårig prosjekt i samarbeid med FAFO og finansiert av Nordisk Ministerråd. Venneslan ledet det norske delprosjektet)
• 1995–96: Konsernfaglig samarbeid - status, erfaringer og strategier (Toårig prosjekt i samarbeid med FAFO og finansiert av LO og Kommunaldepartementet)
• 1998–01: Nye rammebetingelser for arbeidsmiljøet innen elektrobransjen (Treåring prosjekt finansiert av Arbeidsmiljøfondet som ble satt i gang i januar 1998).
• 2006-09: Arbeidsmiljø på flerkulturelle arbeidsplasser.
• 2010–11: Arbeidsmiljø for innvandrere på flerkulturelle arbeidsplasser.

Publikasjoner

1962–1975

• Der Wissenschaftsbegriff bei Edmund Husserl, München 1962 (revidert utg. 1965).
• Om den vitenskapelige psykologi, i Metapsykologi, Universitetsforlaget 1963 (nb.no).
• Über die methodische Philosophie, Filosofisk institutt, Universitetet i Bergen 1964 (bora).
• Interpretasjon og filosofisk metode, Filosofisk institutt, Universitetet i Bergen 1964 (bora).
• Kant. En innføring i hans teoretiske filosofi, Filosofisk institutt, Universitetet i Bergen 1966.
• Versuche zu einer methodischen Philosophie. Stensilserie nr. 13, Filosofisk institutt, Universitetet i Bergen 1973 (revidert utg. 1980).

1976–1984

• «Filosofi som politisk fundert vitenskapsteori», Norsk filosofisk tidsskrift, nr. 2 1976, s. 77–103 (nb.no).
• Marx' arbeidsverditeori. En kritikk av Hans Skjerheims elementære logiske analyse, Stensilert manuskript, høsten 1977 (bora.no).
• Fenomenologi og marxisme, Stensilserie nr. 49, Filosofisk institutt, Universitetet i Bergen 1978.
• «Politiske ideer og politisk praksis belyst ved den tyske fascismen», Idea, Idéhistorisk institutt, Universitetet i Oslo 1979 (bora.no).
• «Tyskland og den økonomiske verdenskrisen», Vardøger nr. 10, 1979, s. 16–49 (vardoger.no).
• «NSDAP og den fascistiske massebevegelsen», Vardøger nr. 10, 1979, s. 102–140 (vardoger.no).
• «Styrkeforholdet mellom hovedklassene i fasciseringsprosessen», Vardøger nr. 10, 1979, s. 50–101 (vardoger.no).
• Erobringen av massene. Ideologi, propaganda og offentlighet i den tyske fasciseringsprosessen, Kritisk fascismeforskning, Nordisk sommeruniversitet 1982.
• Filosofi som politisk fundert vitenskapsteori: Artikler 1976–1980, Skriftserie Filosofisk institutt, Universitetet i Bergen 1983 (nb.no).
• «Ideologi, propaganda og massebevegelse. Fascismen som lærestykke» i Torstein Eckhoff (red.) Politiske ideer : Thomas Moores Utopia fra 1516, Universitetet i Oslo, Institutt for idéhistorie, 1984, s. 129–160 (bora.no).

1984–1991

• «Humanistisk orientert arbeidslivsforskning. En forskningspolitisk presentasjon av prosjektet», i Dugnad nr. 3/4 1984, s. 79–84 (nb.no).
• «Humanistisk orientert arbeidslivsforskning. En presentasjon av et forskningsprosjekt og et forskningsområde», i Arbeidslivsforskning i humanistisk perspektiv, Konferanserapport, Rådet for humanistisk forskning 1985 s. 5–22 (nb.no).
• «Arbeid og organisasjonsform. Kommentarer til endringer av et lønnssystem», i Arbeidslivsforskning i humanistisk perspektiv, Konferanserapport, Rådet for humanistisk forskning 1985, s. 63–75 (nb.no).
• «Arbeid og erfaringsdannelse», i Endringar i jordbruket i etterkrigstida, Konferanserapport, Rådet for humanistisk forskning 1986 (nb.no).
• «Kalfatring», i Arbeid, organisering og erfaring. Artikler fra prosjektet humanistisk orientert arbeidslivsforskning, AHS serie B 1988-4 s. 120–144 (nb.no).
• «Det humanistiske perspektiv i arbeidslivsforskningen», i Arbeid, organisering og erfaring. Artikler fra prosjektet humanistisk orientert arbeidslivsforskning, AHS serie B 1988-4 s. 171–196 (nb.no).
• «Arbeidsmiljøet i et historisk perspektiv», i Arbeidsliv og arbeidsmiljø, SEFOS seminarrapport 1988 (nb.no).
• «Arbeidslivsforskning – forsøk på en nyorientering», i Industrialisering og arbeidsliv : rapport fra II. Nordiske arbeidslivskonferanse 30/10–1/11 1986 på Voss, AHS serie B 1988–7, medforfatter Olav Korsnes (nb.no).
• «Internasjonaliseringen, EF og det konsernfaglige samarbeidet», i Arbeidslivsforskning på viddene?, AHS serie B 1989–9 (nb.no).
• Arbeid og erfaring, Gruppe for flerfaglig arbeidslivsforskning, Universitetet i Bergen, AHS serie A 1989–10 (nyutgave i 1995 nb.no).
• «Industrielt demokrati i Norden. Redegjørelse for det norske delprosjektet», i D. Flemming (red.) Industriell demokrati i Norden, Lund 1990 (nb.no).
• Overgangsproblemet hos Kant, Skriftserie nr. 5, Filosofisk institutt, Universitetet i Bergen 1990 (nb.no).
• Historieteori: Studier i Droysens ”Historik”, Gruppe for flerfaglig arbeidslivsforskning, Universitetet i Bergen, AHS serie B 1991–1 (nb.no).

1991–2007

• Arbeidslivet som etterkrigshistorisk forskningsfelt, Bergen: LOS–senter Notat 91/30 (nb.no).
• Arbeidslivsforskningen i Norge i etterkrigstiden, Gruppe for flerfaglig arbeidslivsforskning, Universitetet i Bergen, AHS serie B 1991–5 (nb.no).
• Arbeidslivet som forskningsutfordring. Artikkelsamling, Bergen 1991.
• «Arbeidsdeling, arbeidsorganisering og kjønnsrolleproblematikk», i Bleiklie (red.) Kjønn og kunnskap, Bergen 1992 s. 57–76 (nb.no).
• «Arbeidslivsforskningen og flerfaglighetens problem», i Teknologi, arbeidsliv og industrihistorie, NAVF–rapport, Oslo 1993 s. 7–18 (nb.no).
• «Arbeidsprosessanalyse i norsk arbeidslivsforskning. En problematiserende oversikt», i Arbete, genus, fackförening : tre teman vid den tredje Nordiska arbetslivshistoriska konferensen i Holmsund juni 1991, Skrifter från Historiska Institutionen i Gøteborg 1993 (nb.no).
• «Transnationalization and participation», i Bernt Schiller (red.) The future of the Nordic model of labour relations – Three Reports on Internationalization and Industrial Relations, 1993 s. 93–164, medforfatter Hans Jakob Ågotnes (nb.no).
• «Arbeid og sysselsetting i Sunnhordland – en begrepskritisk redegjørelse for et prosjekt», i Regioner mellom mikro og makro, Rogalandsforskning, 1993 s. 33–56, medforfatter Jan Heiret (nb.no).
• «Et regionalt industrielt kompleks? – Mot et begrepsapparat for analyse av industriutvikling og sysselsetting i Sunnhordland», i Industriutvikling og sysselsetting i et regionalt perspektiv, AHS serie B 1993–3 s. 63–92, medforfatter Jan Heiret (nb.no).
• Gruva og dens arbeidere. Opponentinnlegg ved Ulf Erikssons disputas, Gruppe for flerfaglig arbeidslivsforskning, Universitetet i Bergen. AHS serie B 1994–2 (nb.no).
• Overnasjonalisering og medbestemmelse, Nordisk ministerråd, Tema Nord 1994:502, medforfatter Hans Jakob Ågotnes, (publisert på engelsk i 1993, nb.no).
• «Konsernfaglig samarbeid» i Pauli Kettunen/Tapio Rissanen (red): Arbete och nordisk samhällsmodell. Texter från den 4de nordiska konferensen för historisk arbetslivsforskning den 16.-19. september 1993 i Hälsingfors och Kiljava, Tammerfors: Papers on Labour History no. 4. 1995 s. 55-73 (medforfatter Hans-Jakob Ågotnes).
• Tømrerfaget i forandring, Tømrernes fagforening, Bergen 1995 (medforfatter Sissel Høvik og Hans Jakob Ågotnes).
• Samfunnsbyggere gjennom 100 år, Stein, jord og sementarbeidernes forening, Bergen 1995 (medforfatter Sissel Høvik og Hans Jakob Ågotnes) (nb.no).
• Konsernbedrift og næringsutvikling: en rapport om Sør–Norge Aluminium, Gruppe for flerfaglig arbeidslivsforskning, Universitetet i Bergen, AHS serie B 1995–1. (nb.no)
• Industriutvikling i Sunnhordland 1990–1996/97. Gruppe for flerfaglig arbeidslivsforskning, Universitetet i Bergen. AHS serie B 1997–4 (nb.no).
• Søral og spørsmålet om lokal–regional næringsutvikling, Gruppe for flerfaglig arbeidslivsforskning, Universitetet i Bergen. AHS serie B 1997–5 (nb.no).
• Eier og marked: Sunnhordalandsindustrien på 1990–tallet. Gruppe for flerfaglig arbeidslivsforskning, Universitetet i Bergen. AHS serie A 2000–1 (nb.no).
• Jernvilje. Et stykke bergensk industrihistorie 1850–2000, Bergen, Ullstein støperier, 2000. Ingrid Louise Ugelvik, Morten Hammerborg og H. J Ågotnes er medforfattere.
• Nye rammebetingelser for arbeidsmiljø i elektrobransjen, Sammendragsrapport 2001. Gruppe for flerfaglig arbeidslivsforskning, Universitetet i Bergen AHS serie A 2001-1 (medforfatter Jone K. Sunde).
• «Det avtalte arbeidsforholdet», i Arbeidsliv, historie og samfunn, Bergen, Fagbokforlaget 2003 (nb.no).
• Norsk arbeidsliv rundt år 2000. En oversikt over sentrale områder av arbeidslivet her i landet med vekt på dem som er i arbeid. Gruppe for flerfaglig arbeidslivsforskning. AHS Serie A 2003–1 (nb.no).
• Arbeidslivet – en eksposisjon, Gruppe for sosialfilosofi og politisk teori Working Papers 2005–1.
• «Johannes Gjerdåker og Vestnorsk Kulturakademi», i Bokmann og brubyggjar, Festskrift til Johannes Gjerdåker på 70-års-dagen, Ingmar Meland og Knut Grove medforfattere (nb.no).
• Arbeidsliv og sosiale relasjoner, Gruppe for sosialfilosofi og politisk teori, SPT 2006-2 (nb.no).
• «Produksjonslogikk, mening og erfaringsforming», i Hjelbrekke, Olsen, Sakslind (red.) Arbeid, kunnskap og sosial ulikhet, Unipub forlag 2007, s 359–374.
• «Kant und Treschow», konferanseinnlegg, „Im Klima der Freiheit“: Deutsche und skandinavische Aufklärung im Vergleich, Potsdam, 7.-8. mai 2007 (bora).

2007–2009

• Det nye Norge, Gruppe for sosialfilosofi og politisk teori, SPT-serie 2007–4 (nb.no).
• Geo Celtic : en rapport om bygging og utrusting av et seismikkskip på Bergen yards/BMV, Sosialfilosofi og politisk teori. SPT-serie, 2008/1, (I samarbeid med Bjørnar Vik og Hans Christian Farsethås) (nb.no).
• «Interkulturell kommunikasjon», i Luhmann & Organisation, Unge Pædagoger 2008 s. 39-55 (Line Hilt medforfatter).
• «Filosofiske analyser av arbeidsliv og arbeidslivsforhold», i Farsethås (red.) Festskrift til Knut Venneslans 70-årsdag, Bergen SPT-serien 2009-1 (nb.no).

2009–2020

• Arbeidsmiljø på flerkulturelle arbeidsplasser. En håndbok, Universitetet Bergen, 2009 (med Hans Christian Farsethås).
• Arbeidsmiljø på et flerkulturelt verft, Gruppe for sosialfilosofi og politisk teori, Rapportserie nr. 4–2009, Universitetet i Bergen (nb.no).
• «Solidaransvar i et maktteoretisk perspektiv», i Luhmann og magt, Unge Pædagoger 2010 (Line Hilt medforfatter).
• Arbeidsmiljøet for innvandrere på flerkulturelle arbeidsplasser. Sluttrapport til Nordisk ministerråd, Sosialfilosofi og politisk teori. Skriftserie. SPT–serie 1/2011. Hans Christian Farsethås og Kari Hoftun Johnsen er medforfattere (nb.no).
• «Kant som systemtenker», i Cassirer og Heidegger i Davos, redigert av Hein Berdinesen og Lars Petter Torjussen, 2013 (nb.no).
• Tre Luhmannstudier, Kolofon forlag, 2013 (nb.no).
• Forskjellen mellom innvandrere og innfødte i norsk arbeidsliv 2009–2013, Bergen, 2020.

Litteratur

• Universitetet i Bergens historie Bind 2, Bergen 1996, s. 665–666.