Knut Lykke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Knut Lykke
Født20. november 1904
Død6. juli 1994 (89 år)
Far Ivar Lykke
Beskjeftigelse Diplomat
Nasjonalitet Norge

Knut Lykke (født 20. november 1904 i Trondheim, død 6. juli 1994) var en norsk diplomat og ambassadør.

Etter examen artium 1923 og cand.jur. 1928 ble han sekretær ved det norske konsulatet i Chicago fra 1929, og attache ved legasjonen i Washington en tid i 1930, før han ble visekonsul i Antwerpen. Han passerte utenriksdepartementets aspirantkurs i 1933, var sekretær ved legasjonen i Berlin 1933–1935, stasjonert i Oslo 1935–1938, visekonsul i Montréal 1938 tillike sekretær ved legasjonen i Ottawa fra 1942. I 1944 ble han konsul i New York City, men bare ett år før han ble legasjonsråd i Washington. På denne tiden var han også beskikket til offentlig forsvarer i norsk krigsrett for Canada 1941-1945.

Fra 1948 var han sendemann ved Norges representasjoner i Beograd, București og Budapest. Fra 1952 var han sendemann ved landets representasjoner i New Delhi og Colombo og (fra 1956) Rangoon. Fra 1957 hadde han rang av ambassadør i New Delhi. Derpå var han ambassadør ved Norges ambassade i Helsingfors 1958–1962, Warszawa 1962–1966 og Norges ambassade i Madrid 1966–1972. Sin St. Olavs Orden fikk han i 1960.[1][2]

Han var sønn av grosserer og statsråd Ivar Lykke (1872–1949) og Petra Anker Bachke (1873–1968), og gift 1936 i Oslo med Hertha Margrethe Sollied (1914–1942) fra Bergen, som døde i Montréal, datter av kjemiingeniør Peter Andreas Ravn Sollied, redaktør av Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1937-1946 og medarbeider i Norsk Biografisk Leksikon, og Margarethe Falkenberg.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Knut Lykke i Strinda Historielag sine annaler.
  2. ^ Lykke, Knut i Hvem er Hvem 1973.