Hopp til innhold

Knut Dæhlin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Knut Dæhlin
Født7. apr. 1923Rediger på Wikidata
Død23. sep. 2010Rediger på Wikidata (87 år)
BeskjeftigelseOffentlig tjenesteperson Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserDeltagermedaljen

Knut Odmund Dæhlin (født 7. april 1923 i Oslo, død 23. september 2010)[1] var ekspedisjonssjef i Industridepartementet fra 1964 til 1978, da han fikk samme stilling i Olje- og energidepartementet, hvor han senere også ble departementsråd.

Dæhlin tok juridisk embetseksamenUniversitetet i Oslo i 1949. Han fulgte norsk oljeutvikling fra 1965 til 1989 og var en sentral tilrettelegger. Blant annet var han formann for delegasjonen som skulle føre forhandlinger med Storbritannia om utnyttelsen og fordelingen av Friggfeltet, herunder også om et felles transportopplegg for transport av gassen fra Frigg-feltet til Skottland.[2] I 1990 etterfulgte han Charles Philipson som leder av Petroleumslovsutvalget, som han ledet fram til det avga utredningen i 1993.[3]

Dæhlin ble i 1989 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for embetsfortjeneste. Han innehadde også Deltagermedaljen og den franske nasjonale fortjenstorden.[4]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • Entreprenørkontrakter som alternativ til utvinningstillatelser, sett fra en juridisk synsvinkel 1981
  • Mål og midler i konsesjonspolitikken 1985
  • Myndighetenes ambisjoner og styring av norsk oljevirksomhet
  • NOU 1993:25 Avslutning av petroleumsproduksjon – fremtidig disponering av innretninger – utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 24. mars 1972 – avgitt 22. juni 1993 ISBN 82-583-0363-5

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Anmeldte dødsfall september 2010[død lenke]
  2. ^ St.prp. nr. 183 (1975–76) Tilråding fra Utenriksdepartementet av 14. mai 1976
  3. ^ NOU 1993:25
  4. ^ «Knut Dæhlin 85 år», Stavanger Aftenblad, 7. april 2008, s. 11.