Knut Ahnlund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Knut Ahnlund
Prince-Bertil-gives-out-scholarship-letter-in-literature-at-the-142456608208.jpg
Født24. mai 1923
Stockholm
Død28. november 2012 (89 år)
Täby församling, Stockholms stift
Gravlagt Djursholms begravningsplats (2013–)
Ektefelle Katarina Kraft
Far Nils Ahnlund
Søsken Hans Olof Ahnlund
Barn Nathan Shachar
Utdannet ved Stockholms universitet
Beskjeftigelse Oversetter, skribent
Nasjonalitet Sverige
Medlem av Svenska Akademien, Samfunnet De Nio
Utmerkelser Litteris et Artibus (2004), Schückska priset (1964), Kellgrenprisen (1988)

Knut Ahnlund (født 24. mai 1923 i Stockholm, død 28. november 2012) var en svensk litteraturviter, forfatter, oversetter og kritiker.[1]

Ahnlund ble fil. dr. ved Stockholms högskola i 1956 med en avhandling om Henrik Pontoppidan, og var professor i nordisk litteratur ved Århus universitet 1966–69. Ahnlunds forskning har kretset omkring såvel dansk som spanskspråklig litteratur. Et av høydepunktene i forfatterskapet er den store biografien over Sven Lidman. Ahnlund har også skrevet litteraturanmeldelser for Svenska Dagbladet og deltatt i samfunnsdebatten. Bl.a. har han engasjert seg for personer som har blitt uskyldig dømt for incest.

I 1970 ble Ahnlund ansatt som ekspert ved Svenska Akademiens Nobelinstitut og i 1983 ble han selv innvalgt i Svenska Akademien, på stol nr. 7.[1] Etter 1996 avsto han stort sett fra å delta i Akademiens arbeid på grunn av interne motsetninger.[2] 11. oktober 2005 kunngjorde Ahnlund i Svenska Dagbladet at han trakk seg fra Svenska Akademien i protest mot tildelingen av Nobelprisen i litteratur til Elfriede Jelinek i 2004.[3] Det er ikke mulig å forlate Svenska Akademien ifølge Akademiens statutter, men det er mulig å avstå fra å delta i Akademiens arbeid, Ahnlund ble derfor fortsatt regnet som medlem av Akademien og det ble ikke valgt noen etterfølger til hans sete før etter hans død.

Ahnlund var også kritisk til Akademien på grunn av manglende støtte til Salman Rushdie, og kritiserte den tidligere permanente sekretæren, Horace Engdahl, som Ahnlund betraktet som representant for postmodernismen.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Henrik Pontoppidan 1956
  • Vännerna 1963
  • Den unge Gustav Wied 1964
  • Isaac Bashevis Singer 1978
  • Jordens skönhet 1979
  • Diktarliv i Norden 1981
  • Karl Ragnar Gierow 1983
  • Octavio Paz 1990
  • Sven Lidman 1996
  • Spansk öppning 2003

Priser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Ledamotsregister: Ahnlund, Knut». Svenska Akademien. Besøkt 17. august 2016. 
  2. ^ Kaj Schueler (30. november 2012). «Ett liv i litteraturens tjänst – Kaj Schueler minns Knut Ahnlund». Svenska Dagbladet. Besøkt 17. august 2016. 
  3. ^ Knut Ahnlund (11. oktober 2005). «”Efter Jelinek är priset ödelagt”». Svenska Dagbladet. Besøkt 16. august 2016. 


Forgjenger:
 Karl Ragnar Gierow 
Svenska Akademien,
Stol nr 7

(1983-–2012)
Etterfølger:
 Sara Danius