Kleopatra Eurydike av Makedonia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Eurydike Kleopatra
Dronning av Makedonia
Kleopatra Eurydike av Makedonia
NavnΕυρυδίκη Κλεοπάτρα
FødtUkjent
Død336 f.Kr.
Vergina
ForeldreUkjente
EktefelleFilip II
Barn1) Europa
2) Karanos

Kleopatra Eurydike (gresk: Ευρυδίκη Κλεοπάτρα), født med navnet Kleopatra (gresk: Κλεοπάτρα) var en makedonsk adelskvinne fra midten av 300-tallet f.Kr., niese av hærføreren Attalos, og den siste av de syv hustruene til kong Filip II av Makedonia.[1]

Kleopatra var en ung pike da Filip giftet seg med i enten 338 f.Kr.[2] eller 337 f.Kr.[3] Da Filip giftet seg med henne ga han henne det nye kongelige navnet Eurydike. Med tiden kom også Kleopatra til å bli et kongelig navn blant makedonske dynastier, særlig i det ptolomeiske rike i Egypt gjennom den hellenistiske epoken. Selv om Filip II var polygamist, gjorde hans ekteskap med Kleopatra Eurydike hans fremste hustru Olympias opprørt da hun mente at det truet hennes sønn Aleksanders arverett til den makedonske tronen.

I henhold til både Junianus Justinus[4] og biografen Satyros[5] fødte Kleopatra Eurydike to barn: en datter, Europa, og en sønn, Karanos.

Etter at Filip II ble myrdet i 336 f.Kr. skal Olympias ha sørget for å få drept de små barna på grusomt vis. Europa skal ha blitt født kun noen dager før hennes far døde. I henhold til Plutark skal Olympias ha tvunget Kleopatra Eurydike til å overvære drapene på sine barn og deretter blitt tvunget til å ta sitt eget liv.[6]

Historikeren Peter Green, forfatter av en biografi over Aleksander den store, forslår at det var Aleksander selv som beordret mordet på Karanos, men at drapene på Europa og Kleopatra Eurydike var resultatet av Olympias' hensynsløshet. Ikke alle moderne historikere er like overbeviste om eksistensen til disse barna. Det synes som en fabrikasjon for å beskrive ondskapen til Olympias. Den britiske historikeren William Woodthorpe Tarn ignorerer datteren Europa helt og holdent og bestrider også den historiske eksistensen av Karanos. Den tyske historikeren Felix Stähelin mener at kun datteren Europa er sannsynlig og at Karanos er en senere diktning.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Green, Peter (1991): Alexander of Macedon 356-323 B.C: A Historical Biography, University of California Press
  2. ^ Green, Peter (1992)
  3. ^ Plutark: The Life of Alexander, 9
  4. ^ Junianus Justinus: Epitome of Pompeius Trogus, ix. 7
  5. ^ Satyros av Athen, 13.557e
  6. ^ Pausanias: Description of Greece, viii. 7. 7; Junianus Justinus, Epitome of Pompeius Trogus; Plutark: Parallel Lives, "Alexander" x. 4
  7. ^ Stähelin, Felix (1921): Kleopatra 12) i: Paulys Realencyclopädie der classischen Altertumswissenschaft (RE). Bind XI,1, Stuttgart, s. 734–735.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Green, Peter (1991): Alexander of Macedon: 356-323 B.C. A Historical Biography; Berkeley & Los Angeles; University of California Press