Klemens II

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Klemens II
Clemens II
Pope clement II.jpg
Født ?
-
Død 9. oktober 1047
-
Begravet Bamberg domkirke
Nasjonalitet Tyskland
Religion Den romersk-katolske kirke
Dåpsnavn Suidger til Morsleben av Horneburg
Valgt 1046
Innsatt 25. desember 1046
Saligkåret Ikke saligkåret
Helligkåret Ikke helligkåret
Festdag -
Forgjenger Gregor VI
Etterfølger Benedikt IX

Klemens II, født grev Suidger av Morsleben og Hornburg (født i eller rundt år 1005 formodentlig i Hornsburg, død 9. oktober 1047) var pave fra 25. desember 1046 til oktober 1047.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av grev Konrad av Morsleben og Hornburg og hans kone Amulrad som var datter av grev Erpo von Padberg. Han stammet således fra saksisk adel. Moren r Amulrada var søster ab erkebiskopen av Magdeburg, Waltard. At fødestedet hans er Hornburg, bygger på formodninger og ikke samtidige kilder.[1]

Da han ble valgt til pave var han biskop av Bamberg side 1040.

Pave[rediger | rediger kilde]

Kong Henrik III foreslo Suidger som pave da Gregor VI abdiserte i desember 1046. Navnet Klemens tok han på forslag av Henrik III, som mente at det passet på hans personlighet: Det latinske clemens betyr mild og god. Slik var han sikkert sett fra keiserens side, men navnet røper dermed også at han var svært ettergivende i forhold til keiserens ønsker.[2] En særegenhet ved hans pontifikat var at han forsatte som biskop i Bamberg, det vil si, at han regjerte både Roma og sitt gamle bispedømme.

Umiddelbart etter at han ble valgt til pave, kronet Klemens Henrik til tysk-romersk keiser. Alt dette ble møtt med kritikk fra mange hold, selv om Klemens' pontifikat medførte en rekke forbedringer. Noen av dem var resultater av den synode han gjennomførte i Roma tidlig 104, blant annet gjennom dekreter som forbød simoni. En disputt mellom bispesetene Ravenna, Milano og Aquileia om hvilken som skelle ha presedens, ble avgjort i Ravennas favør. Et annet problem som slet på kirken, var striden om presteekteskap (nikolaittismen).

Klemen la byen Benevento under interdikt da den nektet å åpne sine porter for han og for keiseren. Han dro senere med keiseren til Tyskland, og helligkåret Wiborada, en nonne fra Sankt Gallens kloster, som var blitt martyrdrept av ungarene i 925.

Pave Klemens II døde på vei tilbake til Roma allerede 9. oktober 1047 i nærheten av Pesaro. Da hadde han vært pave i under ett år.

Levningene ble bragt nordover, og han ble begravet i Bamberg. Klemens' grav i det vestlige koret i katedralen i Bamberg er den eneste pavelige graven nord for Alpene.

Dødsårsak[rediger | rediger kilde]

Rykter om at han var blitt forgiftet, verserte fra første stund. Hans grav ble åpnet, og for (i alle fall) for tredje gang i 1942. Da ble det ved en toksikologisk undersøkelse av pavens levninger bekreftet at han var blitt forgiftet med blysukker. Det er imidlertid uklart om han ble myrdet, ettersom blysukker ble brukt som kur på den tiden.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Eberhard Segner: Geschichte der Stadt Hornburg. Stadt Hornburg, Hornburg 1994, s. 27–40.
  2. ^ Bernd-Ulrich Hergemöller: Die Geschichte der Papstnamen, Münster: Verlag Regensberg 1980, s. 49

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Emblem of the Papacy SE.svg
Forgjenger:
Gregor VI
Pave
(liste over paver)
Etterfølger:
Benedikt IX