Kjelvik gård

Noen av husene på husmannsplassen i Kjelvik i Sørfold kommune, Nordland.

Fra husmannsplassen i Kjelvik er det utsikt til Leirfjorden.

Interiør fra våningshuset på husmannsplassen i Kjelvik.

"Patihus": Stabbur, ildhus og smie i ett

Vedskjul

"Hansskjågen"

Kjelvik gård er et fredet, samisk, kulturminne som ligger langs europavei 6 i Sørfold kommune i Nordland. Gården ligger ved foten av Kati, omtrent seks kilometer nordøst for Sommerset og fem kilometer sørvest for Kobbelv vertshus.

Kjelvik er en tidligere husmannsplass under gården Sørfjordmo. Husene er eid av Sørfold lokalhistorielag mens Nordlandsmuseet driver gården som er åpen for publikum i sommersesongen. Kjelvik er forsøkt bevart slik den sto da den siste beboeren døde i 1967. Møblene, gjenstandene og husene er for det meste originale.

Ankomst gjøres enklest ved å følge stien til gården fra den skiltede rasteplassen ved europaveien.

Bygningene

• Våningshus
• Hansskjågen / Sjelterskjågen
• Vedskjul
• Patihuset bestående av stabbur, ildhus og smie
  • Dette er nok det eldste huset på plassen, og har blitt bygd på i flere etapper. Tømmerkassen som ligger i sør er nok den eldste, og ut fra lafteteknikken kan det stamme fra 1700-tallet. Det er trolig at dette huset har hatt en annen plassering tidligere, og at det ble flyttet opp hit en gang i løpet av 1800-tallet.
• Fjøs og låve
  • Det nyeste bygget. Bygget i 1927. Har samme plassering som den tidligere fjøsen.
• Mølle
  • Ikke original, men flyttet til Kjelvik fra Hammerfall under Sørfold Lokalhistorielags restaurering på 1980-tallet.

Historie

Husmannsplassen Kjelvik ble trolig opptatt før 1747. Ifølge tradisjonen skal den ha ligget lengre ned mot sjøen. Nåværende Nersletta kan peke seg ut som den sannsynlig eldste boplass i Kjelvik-området. Her er det gjort jordfunn som tyder på gammel bosetting. Den første en kjenner til som bodde her var ”Fin Erik” som i 1747 var nevnt som fadder. I 1780 ble det opplyst om at plassen da var så pass ryddet at den kunne fø en viss budskap. Etter dette ble dette området brukt til slåttemark, og i 1819 kan det ha blitt etablert et nytt bruk på ”Læger” som er lengre opp for Nersletta (et sted mellom sjøen og nåværende Kjelvik). I denne perioden fram til 1826 var det forskjellige familier som drev disse brukene. De fleste var av samisk opprinnelse, og kom fra Jokkmokk i Sverige. Livet til oppsitterne var nok til tider svært vanskelig, og ut fra folketellinger og skyldsetninger kan vi lese at de hadde et minimum å leve på.

Det er litt usikkert når Kjelvik fikk sin nåværende plassering, men det er sannsynlig at det skjedde i 1826 da Lars og Olena Larsen bosatte seg her. De var begge samer. Lars Larsen var født i Sverige. Lars og Olena kom til Kjelvik fra Sørfjordskar hvor de hadde bodd hos Olenas foreldre. Det er ikke kjent noe omkring deres drift her. Ifølge tradisjonen skal Lars ha skutt tre bjørner. I 1865 bodde Lars hos sønnen Lars, men hvor og når han døde er ikke kjent. Sønnen Lars Larsen (1824-1906) overtok gården etter faren. I sitt første ekteskap med Elen Larsdatter (1814-1867) fikk han tre barn, men alle døde i ung alder. I sitt andre ekteskap med Lene Andersdatter (1844-1922) fikk han fem barn: Edvard, Karen, Lise, Hans og Anna. Av disse var det bare Lise som giftet seg og flyttet fra Kjelvik. De resterende fire søsknene overtok gården og bodde her sammen.

Det er oppført at disse har 4 kyr, noen sauer, et par geiter og en hest. På sommeren hadde de også en del buskap på fôr i Kjelvika. Kyrne skilte de seg av med før 1960, mens Hans hadde sauene til i 1961.

Restaureringsarbeid

Den siste beboeren i Kjelvik, Hans Kjelvik, døde i 1967. Etter dette sto gården øde. I 1973 var daværende fylkeskonservator Thorsvik på befaring, og man så seg ikke råd til å ta vare på gården. Ettersom stedet lå avsides til, ville det bli både kostbart og vanskelig å bevare husene. Det var først da det ble bestemt at E6 skulle bygges rundt Leirfjorden at en restaurering ble aktuelt. Fylkeskonservator Edvard Olav Forselv tok initiativ til restaureringen, og Sørfold Lokalhistorielag stod for det arbeidsmessige. Restaureringen ble gjort i perioden 1982-1985. Plassen ble første gang åpnet for publikum i 1986.

Sti til sjøen

Fra husmannsplassen går det en sti ned til sjøen. Dette var den gamle adkomstveien da det bodde folk her. Herfra tok Kjelvik-folket seg videre med båt. Stien er nå en del av Fotefar mot Nord, den er ryddet og merket som tursti. Turen fra husmannsplassen og ned til sjøen tar ca. en halv time. Opprinnelig lå det et naust nede ved sjøen, men nå står bare restene igjen.

Litteratur

• Lind, Asbjørn 1996: Sørfold Bygdebok. Gårdshistorie Bind I. Sørfold kommune.
• Zakariassen, Marie og Braaten, Bente 1995: Liv på Lånt Grunn. Hefte utgitt av Fotefar mot Nord.

Eksterne lenker

• Husmannsplassen Kjelvik Nordlandsmuseet
• Den samiske husmannsplassen kjelvik Digitalt fortalt