Kjeld Olesen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kjeld Olesen
Født8. juli 1932[1]Rediger på Wikidata (91 år)
København
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Danmarks forsvarsminister (1971–1973)
  • Danmarks utenriksminister (1979–1982)
  • medlem av Europaparlamentet (Første europaparlament, 1979–1979)
  • folketingsmedlem (Folketing 1966–1968)
  • folketingsmedlem (Folketing 1968–1971)
  • folketingsmedlem (Folketing 1971–1973)
  • folketingsmedlem (Folketing 1973–1975)
  • folketingsmedlem (Folketing 1975–1977)
  • folketingsmedlem (Folketing 1977–1979)
  • folketingsmedlem (Folketing 1981–1984)
  • folketingsmedlem (Folketing 1984–1987) Rediger på Wikidata
PartiSocialdemokratiet
NasjonalitetKongeriket Danmark

Kjeld Støttrup Olesen (1932–) er en dansk politiker fra Socialdemokratiet. Han var forsvarsminister i årene 1971 til 1973 og arbeidsminister fra 1977 til 1978. I 1979 ble han innvalgt i Europaparlamentet, men måtte tre ut av den rollen da han samme året ble utenriksminister, - et verv han hadde til 1982.

Olesen var opprinnelig utdannet i shippingfaget, hos det danske rederiet Lauritzen i årene 1950-1953, men forlot shippingen til fordel for politikken.

Hans vei inn i topp-politikken skulle gå via de hemmelige tjenestenes anti-kommunistiske virksomhet. På 1950-tallet ble han vervet, og fra rundt 1955 deltok han aktivt i ulovlig aflytning af Danmarks Kommunistiske Parti - og av partiets folketingsmedlem Alfred Jensen og hans kone.[2]

Selv kom Olesen inn i Folketinget i 1966, og satt der til 1987. Fra 1973 til 1981 var han også viseformann i det sosialdemokratiske partiet.

Etter årene som sentral politiker engasjerte han seg for organisasjonen Greenpeace. I 1985 ga han ut boka Man kan ikke sænke en regnbue, der han forteller om sin deltagelse i Greenpeace' seilas til Mururoa for å protestere mot franske atomprøvesprengninger.

Etter Folketings-karrieren og miljøverninnsatsen ble han sjømann. I 1995 tok han også styrmannseksamen, og seilte som styrmann fram til 2002.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Man kan ikke sænke en regnbue : med Greenpeace i Stillehavet : dagbog, Fremad, 1985, ISBN 87-557-3932-6
  • Det robotiserede menneske : pejlinger i et politisk opbrud, Fremad, 1997, ISBN 87-557-2104-4
  • Blåregnen, erindringsglimt omkring en krig, Aschehoug, 1998, ISBN 87-11-11240-9

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000015909, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Tidligere minister indrømmer ulovlig aflytning», Information 29. oktober 1998

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]