Kjøre- og hviletid
Kjøre- og hviletid er et begrep som gjelder gods- og persontransport på offentlig vei.
Hensikten med lovbestemmelser om kjøre- og hviletid er å ivareta sjåførenes arbeidsmiljø og sikkerheten til sjåfør, passasjerer og medtrafikanter. I Norge reguleres kjøre- og hviletid gjennom en egen forskrift som er harmonisert med tilsvarende forskrifter i andre europeiske land gjennom EØS-avtalen.[1] Forskriften gjelder for godstransport med kjøretøy med tillatt totalvekt over 3500 kg, eller persontransport for kjøretøy for flere enn 9 personer. Det finnes en rekke unntak fra reglene, herunder privat persontransport for opptil 12 personer.
Regionvegkontoret og politiet har oppgaven med å føre kontroll med at bestemmelsene om kjøre- og hviletid overholdes. Påbudet om fartsskriver i kjøretøyer som omfattes av bestemmelsene gjør at tilsynspersonell kan kontrollere om det har skjedd en overtredelse. Normal reaksjon på brudd på bestemmelsene er bøter, og i alvorlige tilfeller også inndragning av førerkort. Dersom det hos et foretak avdekkes gjentatte brudd på bestemmelsene kan det også ilegges foretaksstraff.