Ketisk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ketisk
Остыганна ӄа', ostyganna ka
Utbredelsen av jenisejiske språk i det 17. århundre (streker) og ketisk i det 21. århundre (røde punkter)
Utbredelsen av jenisejiske språk i det 17. århundre (streker) og ketisk i det 21. århundre (røde punkter)
Brukt iRussland Russland
RegionKrasnojarsk kraj i den sibirske føderasjonskrets
Antall brukere210 (2010)
EtnisitetKetere
Lingvistisk
klassifikasjon
Dené-jenisejisk
Jenisejisk
Nordjenisejisk
Ketisk
SkriftsystemKyrillisk
Språkkoder
ISO 639-3ket

Portal: Språk

Ketisk (IFA: /ˈkɛt/, russisk: Кетский язык, ketskiy yazyk, «ketisk språk»), eller mer spesifikt kimbat ketisk, tidligere kalt ostjakisk (IFA: /ˈɒstiæk/, russisk: Остыганна ӄа', ostyganna ka) og Jenisej ostjakisk, er det siste gjenlevende jenisejiske språket. Det klassifiseres som nordjenisejisk, og snakkes av ketere i Krasnojarsk kraj i den sibirske føderasjonskrets i Russland.

Språket er utrydningstruet, og antallet talende gikk ned fra 1 225 i 1926 til 537 i 1989. Ifølge katalogen Ethnologue ble språket talt av mellom 550 og 990 mennesker i 1995. Under en folketelling i 2005 var antall talende 485.[1] I 2010 ble det talt av bare 210 mennesker av en etnisk befolkning på 1 220.[2]

Språkforskeren Edward Vajda la i mars 2008 fram resultatene av mer enn ti års forskning på ketisk, og konkluderer med at de jeniseiske språkene er i slekt med na-dené-språkene i Nord-Amerika, og med disse danner familien dené-jenisejiske språk.[3] Denne avhandlingen av Vajda er blitt tatt godt imot av forskere som har studert både jenisejiske og na-dené-språk, og av andre anerkjente språkforskere.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «UNESCO Atlas of the World's Languages in danger». Besøkt 3. juni 2016. 
  2. ^ Lewis, M. Paul (red.) (2019). «Ethnologue: Languages of the World, Twentysecond edition» (engelsk). Tex.: SIL International. Besøkt 7. oktober 2019. 
  3. ^ Vajda 2008


Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]