Katherine Mansfield

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Katherine Mansfield

Kathleen Mansfield Murry (født 14. oktober 1888 i Wellington i New Zealand, død 9. januar 1923 i Fontainebleau i Île-de-France i Frankrike) var en fremtredende modernistisk forfatter fra New Zealand. Mansfield reiste til Storbritannia i 1908 og møtte der blant annet D. H. Lawrence og Virginia Woolf, som hun ble god venn med.

Blant hennes mest kjente historier er «The Garden Party», «The Daughters of the Late Colonel», og «The Fly». Under første verdenskrig ble Mansfield smittet av tuberkulose og hun døde av sykdommen 34 år gammel.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Mansfields far var en fremgangsrik forretningsmann. Hun hadde tre søstre og en bror. År 1903 kom hun til London for å avslutte sin skolegang. Hun utdannet seg til cellist. Skolegangen i London var ved Queen's College, som var opprettet av Charles Kingsley for det spesifikke formål å gi utdannelse til kvinner. Her ble hun også kjent med Ida Baker (1888–1978), som hun levde sammen med i sin siste livsfase.[1]

I 1909 giftet hun seg med sangeren George Bowden men forlot ham bare noen dager etter brullupet. Hun fødte et dødfødtt barn i Bayern. I 1911 traff hun kritikeren John Middleton Murry, som hun giftet seg med i 1918. Hun var en nær venn med Virginia Woolf.

I 1915 falt hennes bror Leslie i Frankrike som soldat under første verdenskrig, joe som hun tok vært tungt.

Mansfield ble rammet av lungetuberkulose og var meget utenlands på grunn av sin helse. Hun døde av lungeblødning. Etter hennes død utgav hennes mann de selvbiografiske Journal (1927) og Letters (1928).

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Mansfield var en av dem som i slutten av første verdenskrig i Tsjekhovs ånd brøt med den tidligere intrige- og handlingsnovellen og i stedet innførte en impresjonistisk fortellerteknikk, bygd på stemninger og impulser, for eksempel i samlingene Bliss (1920) og The Garden Party (1922).

Hennes historier fokuserer ofte på situasjoner med brudd og åpner ofte ganske brått.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Siehe Luise F. Pusch, lest 1. april 2011

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]