Kathasaritsagara

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
En folio fra 1500-tallet med en indisk gjenfortelling av Kathasaritsagara.

Kathasaritsagara (Devanagari: कथासरित्सागर, «havet med elver av fortellinger») er et berømt verk av indiske legender, eventyr, og folkeminnefortellinger skrevet på sanskrit1000-tallet, gjenfortalt av shaivistiske brahmin (øverste kaste) Somadeva. Ingenting er kjent om forfatteren, annet enn at hans fars navn var Ramadevabatta. Verket var satt sammen for å underholde dronning Suryamati, hustru av kong Anantadeva av Kashmir (styrte 1063-1081).

Omfattende tekstsamling[rediger | rediger kilde]

Verket består av 18 bøker på 124 kapitler og bortimot 22 000 ślokas (sanger) i distikon ((versepar som består av heksameter og pentameter),[1][2] i tillegg til seksjoner i prosa. Hovedfortellingen er beretningen om opplevelsene til Naravahanadatta, sønn av den legendariske kong Udayana.[3] Et stort antall av fortellingene er bygget om denne hovedfortellingen, noe som gjør verket til den største bevarte samlingen av indiske fortellinger. Den inneholder også tidlige tekstrevisjoner av Panchatantra (indiske dyrefabler) i bok 10, og Baital Pachisi («Tjuefem [fortellinger] om Baital») i bok 12.

Kathasaritsagara er generelt antatt å være avledet fra Gunadhyas tapte Brhat-katha («Store [eller Lange] fortelling»),[4] skrevet i den tapte paischidialekten.[5]

Men kashmirske (eller «nordvestlige») Brhat-katha, som Somadeva adopterte, kan være svært forskjellig fra den paischiske ur-teksten da minst fem tilsynelatende etterkommere av Gunadhyas arbeid eksisterer — alle svært forskjellige i form og innhold, den best kjente (etter Kathasaritsagara selv) er antagelig Bṛhat-kathā-śloka-saṃgraha av poeten Budhasvamin fra Nepal. Som Panchatantra, fortellinger fra Kathasaritsagara (eller beslektede versjoner) spredte seg til mange deler av verden.

Oversettelser og utgivelser[rediger | rediger kilde]

Den eneste fullstendige versjonen til engelsk[6] er ved C. H. Tawney (1837–1922), utgitt i to bind (1300 sider til sammen) i årene1880 og 1884. Dette verket ble ekspandert med tilleggsnotater og bemerkninger som sammenlignet fortellinger fra ulike kulturer av N. M. Penzer, og utgitt ti bind («trykt privat for subskribenter») i årene 1924-1928.

En annen oversettelse ble planlagt utgitt ti bind av Clay Sanskrit Library, oversatt av James Mallinson, men kun to bind ble utgitt, fram til sang 6,8 før utgiveren oppga prosjektet.

Utenom disse utgivelsene finnes en tysk utgivelse hos H. Brockhaus, bøkene I-V i sanskrit med tysk oversettelse (1839), bøkene VI-VIII og IX-XVIII i Abhandlungen der deutschen morgenländischen Gesellschaft (bind II og IV). En oversettelse til svensk fra Tawneys bind 2 i Bibliotheca Indica, «Likspökets berättelser», gjort av av H. Andersson (Göteborgs vetenskaps- och vitterhetssamhälles handlingar, 1902).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lanman, Charles Rockwell (1884): A Sanskrit Reader: Text and Vocabulary and Notes, Harvard University Press, s. 331
  2. ^ Penzer, N. M. (1924): The ocean of story, bind I, s. xxxi. Sitat: «The śloka consists of 2 half-verses of 16 syllables each. Thus, syllabically, the Katha-sarit-sagara is approximately equal to 66,000 lines of iambic pentameter; by comparison, John Milton's Paradise Lost weighs in at 10,565 lines. All this pales in comparison to the (presumably legendary) 700,000 ślokas of the lost original Brhat-katha.»
  3. ^ Warder, Anthony Kennedy (1990): Indian Kavya Literature, bind 2, Motilal Banarsidass Publ., s. 123
  4. ^ Dowson, John (2013): A Classical Dictionary of Hindu Mythology and Religion, Geography, History and Literature, Routledge, s. 154
  5. ^ Paisaci (sanskrit: Paiśācī) er i stor grad et udokumentert litterært språk i klassiske India, nevnt i prakrit- og sanskrit-grammatikker i antikken.
  6. ^ Og, i det minste i henhold til 1960-tallet, den eneste fullstendige versjonen til noe europeisk språk, jf. Serebryakov, Igor D. ([1880] 1993): «A Few Thoughts on the Katha Sarit Sagara», s. a-b i C. H. Tawney (New Delhi: Munshiram Manoharlal).

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Sanskrit
Oversettelser
  • Tawney, C. H. (1880): The Kathá sarit ságara; or, Ocean of the streams of story: Bind I, Bind II
  • Sattar, Arshia (1997): Tales from the Kathasaritsagara, inkluderer nøkkelseksjoner fra Kathasaritsagara. Penguin Classics.
  • Radhavallabh Tripathi: Katha Sarit Sagar (Hindi). National Book Trust. ISBN 9788123714318.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]