Karragenan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Karragenan er et finmalt pulver som er produsert av rødalger av tangarten Rhodophycea, også kjent som karragenalger. Stoffet er i næringsmiddelteknologien brukt som tykningsmiddel og stabilisator i blant annet iskrem, sjokolademelk og ferdigproduserte puddingdesserter, og har egenskapen at det danner gelé når det blandes med melk. I produkter med redusert innhold av fett kan karragenan tilsettes for å gjøre konsistensen saftigere, for eksempel i produkter som pølser og leverpostei. E-nummeret til stoffet er E407.[1][2]

Karragenan har intet næringsinnhold. Kjemisk er det et heterogent polysakkarid bygd opp av de enkle sukkerartene D-galaktose og 3,6-anhydro-D-galaktose. Karragenan har vært koblet til dannelse av betennelse i tykktarmen, som blant annet kan lede til tarmkreft.[3][4][5] Andre studier utført av Livsmedelsverket i Sverige og Verdens helseorganisasjon vurderer stoffet som trygt for konsumering.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «karragenan». Det Norske Akademis ordbok. Besøkt 15. oktober 2018. 
  2. ^ «karragenan». Store norske leksikon. Besøkt 15. oktober 2018. 
  3. ^ «Is Carrageenan Safe?». Andrew Weil. Besøkt 15. oktober 2018. 
  4. ^ «Is Carrageenan Bad For You?». Is It Bad For You?. Besøkt 15. oktober 2018. 
  5. ^ «Kosthold ved Ulcerøs Kolitt og Crohns Sykdom». Lommelegen. Besøkt 15. oktober 2018. 
  6. ^ «Karragenan – är det farligt eller inte?». metro.se. Besøkt 16. oktober 2018.