Hopp til innhold

Karragenan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Eucheuma denticulatum som høstes for iota-karragenan i Tanzania

Karragenan er et finmalt pulver som er produsert av rødalger. Stoffet er i næringsmiddelteknologien brukt som fortykningsmiddel og stabilisator i blant annet iskrem, sjokolademelk og ferdigproduserte puddingdesserter, og har egenskapen at det danner gelé når det blandes med melk. I produkter med redusert innhold av fett kan karragenan tilsettes for å gjøre konsistensen saftigere, for eksempel i produkter som pølser og leverpostei. E-nummeret til stoffet er E407.[1][2]

Karragenan har intet næringsinnhold. Kjemisk er det et heterogent polysakkarid bygd opp av de enkle sukkerartene D-galaktose og 3,6-anhydro-D-galaktose.

Helseeffekter[rediger | rediger kilde]

Basert på den samlede forskning har EFSA og Verdens helseorganisasjon (WHO) vurdert stoffet som trygt for konsumering.[3][4][5]

Karragenan har i små enkeltstudier blitt koblet til dannelse av betennelse i tykktarmen.[6][7] Forskningen har blitt kritisert for svakheter i design, og funnene har ikke blitt bekreftet i store studier.[8][9] Mattilsynet har derfor opprettholdt sin vurdering om at karragenan er trygt.[10] Likevel har matvareprodusenter etter press fra engstelige forbrukere fjernet tilsetningsstoffet fra sine produkter.[11][12]

I en studie på mus har man sett at karragenan i store doser kan ha en immundempende effekt, noe som vurderes som et potensial for medisinsk bruk.[13]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «karragenan». Det Norske Akademis ordbok. Besøkt 15. oktober 2018. 
  2. ^ «karragenan». Store norske leksikon. Besøkt 15. oktober 2018. 
  3. ^ «Re‐evaluation of carrageenan (E 407) and processed Eucheuma seaweed (E 407a) as food additives». EFSA. 26. april 2018. 
  4. ^ Opinion of the Scientific Committee on Food on Carrageenan (2003) [1] s. 5
  5. ^ «Karragenan – är det farligt eller inte?». metro.se. Arkivert fra originalen 16. oktober 2018. Besøkt 16. oktober 2018. 
  6. ^ Sumit Bhattacharyya; Theresa Shumard; Hui Xie; m.fl. (31. mars 2017). «A randomized trial of the effects of the no-carrageenan diet on ulcerative colitis disease activity.». Nutrition and Healthy Aging. 4 (2): 181-192. PMC 5389019Åpent tilgjengelig. PMID 28447072. doi:10.3233/NHA-170023. Wikidata Q53971248. 
  7. ^ Leo Feferman; Sumit Bhattacharyya; Erin Oates; Nicole Haggerty; Tianxiu Wang; Krista A Varady; Joanne K Tobacman (21. april 2020). «Carrageenan-Free Diet Shows Improved Glucose Tolerance and Insulin Signaling in Prediabetes: A Randomized, Pilot Clinical Trial». Journal of Diabetes Research. 2020: 8267980. PMC 7191375Åpent tilgjengelig. PMID 32377523. doi:10.1155/2020/8267980. Wikidata Q94596438. 
  8. ^ «A Critical Review of “A randomized trial of the effects of the no-carrageenan diet on ulcerative colitis disease activity (Nutr. Healthy Aging. 2017; 4(2): 181–192).”». J Popul Ther Clin Pharmacol. 
  9. ^ «Revisiting the carrageenan controversy: do we really understand the digestive fate and safety of carrageenan in our foods?». Food Funct. 
  10. ^ «Advarer mot kakaomelk på skolen: – Hva betyr vel risikoen for tarminflammasjon hos barna hvis Tine får mer penger i kassa?». Dagsavisen. 13. juni 2022. 
  11. ^ «Tine kutter omstridt e-stoff i skolemelk». Dagsavisen. 17. juni 2022. 
  12. ^ «Fjerner omstridt tilsetningsstoff: – Vi ønsker å være føre var». NRK. 14. august 2022. 
  13. ^ «Tilsetningsstoff påvirket immunsystemet hos mus». forskning.no. 10. januar 2021.