Karenstid

Karenstid (fra latin: carere, «være borte, det å unnvære noe») er et begrep som brukes for å definere et tidsrom før visse rettigheter blir gjort gjeldende.

Karenstid kan på norsk oversettes til ventetid. Ordningen er mest benyttet innen arbeidslivet og forsikringsbransjen.

I arbeidslivet

Karensdager ved sykdom

Innen sykelønnsordningen betyr karensdag at hvis den ansatte er syk og må være borte fra jobben, går et antall dager (kalt karensdager, som den syke ikke får betalt for) før arbeidsgiver begynner å yte sykepenger. I Norge ble karensperioden ved sykdom opphevet i 1978, men ulike grupper har med jevne mellomrom tatt til orde for å innføre ordningen igjen.

Karensdager ved ledighet

Dersom den ansatte blir arbeidsledig, går det i dag tre dager før det offentlige begynner å betale arbeidsledighetstrygd.

Karenstid ved skifte av jobb

I enkelte arbeidskontrakter er det inngått avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om en karenstid ved skifte av jobb. Særlig er dette aktuelt i virksomheter med stor konkurranse, eller hvor den ansatte får kjennskap til bedriftssensitiv informasjon. Hvis en ekspert, eller person med særlig spisskompetanse, forplikter seg til en periode ikke å gå inn i konkurrerende eller lignende virksomhet, kan dette kalles karenstid. En motytelse kan være at han/hun eksempelvis bibeholder hel eller delvis lønn fra virksomheten man trer ut av.

Karenstid i forsikringsbransjen

Karenstid ved forsikring

Innen forsikring betyr det at forsikringsselskapet ikke er pliktig å utbetale forsikring en gitt periode. Ved for eksempel uførepensjon kan det være tre måneder før forsikringen begynner å løpe. En livsforsikring kan ha karenstid på flere år fra inngått forsikring til utbetaling ved død fordi spesielle hendelser kan skje (krig/selvmord).