Karbonade

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Karbonade(r) (karbonadekake/karbonadedeig) betegner en norsk tradisjonsrik matrett laget av renskåret okse- eller kalvekjøtt som er grovmalt til karbonadedeig, formet til kaker og stekt i smør i panne. Ordet karbonade kan referere både til selve deigen og den ferdige retten. Karbonade var tidligere søndags- og festmat, ikke hverdagsmat, på grunn av at tilgangen på kjøttråvaren var begrenset og prisen høy. Ordet karbonade har sin opprinnelse i det italienske carbone/carbonata, kjøttskive stekt over glødende kull.

Karbonadedeig i salg skulle etter tidligere, norske regler ikke inneholde mer enn 6% fett med rent storfekjøtt som råvare.[1]

Mens deig til kjøttkaker spes, blir ekte karbonader tilberedt med minst mulig tilsetninger. Egg er et vanlig bindemiddel, og stekt løk vanlig tilbehør.

Karbonader med løk serveres tradisjonelt med sky basert på smør og kokte poteter, eventuelt med stuede erter.[trenger referanse] Den norske karbonade er nær beslektet med den danske hakkebøf, den svenske pannbiff og den amerikanske hamburger.

Ordet «karbonade» er også brukt i forbindelse med sjømat, som f.eks fiskekarbonade, et produkt som skal lages av grovmalt råvare, ikke finhakket og utspedd som i fiskekaker.

Priskonkurranse i dagligvarehandelen i kombinasjon med at forskriften om såkalte definerte kjøttvarer er satt ut av kraft, har ført til[trenger referanse] at en rekke produkter, også med høyt innhold av MUK, maskinbehandlet slakteriavfall, markedsføres som karbonade.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Forskrift om produksjon av definerte kjøttvarer[død lenke]
  2. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. januar 2012. Besøkt 10. februar 2012.  MUK i maten]