Kan Chuan

Kan Chuan, også kjent som Kan Ch´uan, var en stor kinesisk djunke som opphørte å eksistere på midten av 1900-tallet.

Denne djunken var et rent lastefartøy, mer lik en lekter enn et vanlig frakteskip. Den hadde lite fribord mellom det åpne lasterommet og vannlinjen. Bare baugen og akterskipet hadde forhøyninger i skroget. Utformningen av baugen skyldes de lokale forholdene i Gan Jiang-elven som renner gjennom provinsen Jiangxi sørvest for Shanghai til munningen mot den mektige Yangtze-floden i midtre Kina. Baugen var massiv med et fordekk eller forkastell med stort spring som hindret vannet fra å trenge ombord. Gan Jiang-elven som tidligere het Kan Kiang, kunne ha kraftige stryk på strekningen mellom Ganzhou og byen Jiujiang, som forøvrig lå i et område med mange vannveger.

I likhet med baugen var også akterskipet massivt, men et dekk høyere for å gi plass til et stevnror som kunne løftes opp langs hekken og et dekkshus med tak av matter. Kan Chuan som betyr «djunken fra Kan», var et rent seilfartøy med to master plassert henholdsvis forut mot baugen og langt akterut mot hekken. Som havgående djunker hadde den store luggerseil forut og noe mindre luggerseil akterut. Seilene hadde spristaker som dem enklere å håndtere. De fleste elvefartøyene i Kina hadde vanligvis ikke spristaker i seilene.

Kan Chuan-djunken hadde en kapasitet på 30 til 40 tonn på et skrog på mellom 40 og 60 engelsk fot, 6 til 7 engelsk fot i bredde. Denne skipstypen fraktet ulike varer inkludert te, kamfer, tøy og næringsmidler som bønner til Jiujiang. Defra fraktet skipene importerte varer, gjerne fra andre verdensdeler, tilbake til de lokale havnestedene langs Gan Jiang-elven.

Litteratur

• Chinese Junks and other native craft, Ivon A. Donnelly, 1924, Reprinted 2008, ISBN 978-988-17621-3-9