Kaldstart

Kaldstart er et behov hos biler, hvis temperaturen blir så lav at bilen ellers blir tung å starte. Dette er fordi mekanikken i en bil blir rammet, for eksempel kan motoroljen bli tykkere og motoren kan gå tregere rundt, effekten fra batteriet blir mindre dersom det er kaldt.

Manuell choke

På eldre biler, vanligvis midten av 1980-tallet, og nedover er manuell choke vanlig. Det er forgassermotorer som bruker choke, da innsprøytningsmotorer ikke benytter manuell choking. Denne fremtrer som regel i form av en uttrekkbar bryter på dashbordet. Før start trekkes denne helt ut. Det trekkes da i en wire som er koblet til forgasseren, slik at det kommer mer bensin til forbrenningskammeret under start, og bilen tenner lettere. Turtallet øker drastisk når choken er trukket ut, og det kan være usunt for kalde motorer med høyt turtall over lengre perioder, så choken bør skyves inn igjen når motoren går jevnt. Dersom det fortsettes å kjøre med uttrekt choke vil motoren etterhvert gå ujevnt på grunn av den feilaktige bensinblandingen, og den vil etterhvert kveles ved lavt nok turtall.

Automatisk choke

På mer moderne biler (men merk at Volkswagen Type 1 - "Bobla" fra 60- og 70-tallet også hadde automatisk choke) er det automatchoke, som aktiveres automatisk når motoren slås på ved hjelp av en sonde som registrerer at motoren er kald, og hever turtallet til det nødvendige nivå så motoren skal gå jevnt. Choken deaktiveres dermed. Dette er det vanligste, og er standard på alle nye biler i dag.

Det ugunstige med automatchoke er at denne kan bli feilaktig etter flere år, og trenger kanskje litt service. Vanlige feil er at turtallet flyr voldsomt opp ved kaldstart og kan skade motoren, at den ikke fungerer i det hele tatt slik at start blir vanskelig, og at den ikke fungerer skikkelig, slik at motoren "lugger" når det akselereres mens den fremdeles er kald.

Motorvarmer

For å hjelpe biler til å starte lettere når det er kaldt kan en motorvarmer benyttes. Denne monteres i fabrikk eller selv, og består av et metallskaft som settes inn i motorblokken nederst ved oljepannen, slik at enden på skaftet blir oppvarmet når det kobles elektrisitet til i andre enden. Motorvarmere kan enten bare varme opp oljen i bilen, eller varme opp både oljen og kjølevannet, hvilket resulterer i at det kan allerede være varm luft i varmeapparatet når bilen startes. Den andre enden av skaftet sitter som regel lett til i grillen eller rundt støtfangeren, slik at det med en motorvarmerledning kan plugges rett i et 230-volts uttak.

Det kan ta nærmere tre timer fra motorvarmeren er koblet til den har oppnådd sin fulle effekt, og mange lar den stå i natten over. Men for lenge og varmeelementet kan brenne opp, spesielt slangevarmer (kjølevannvarmer). Motoren både starter lettere og forurenser mindre siden det ikke trengs choke-effekt for å starte. Et vanlig fenomen er at temperaturnålen på dashbordet kan stige noe etter at motorvarmeren har gjort jobben sin.